Skriftleg spørsmål fra Marit Knutsdatter Strand (Sp) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:2230 (2018-2019)
Innlevert: 02.09.2019
Sendt: 03.09.2019
Svart på: 09.09.2019 av kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner

Marit Knutsdatter Strand (Sp)

Spørsmål

Marit Knutsdatter Strand (Sp): Årets ungdata-undersøkelse viser at flere unge kjeder seg på skolen, og at andelen som trives på skolen har sunket årlig sia 2012. "Mange unge opplever mye stress knyttet til skolearbeidet, og de siste årene har det blitt flere unge som velger å skulke skolen, særlig på ungdomstrinnet," skriver Nina Eriksen ved Oslo met på ungdata.no 12. august.
Hvilke tiltak vil statsråden ta for å redusere test- og målepress, som f.eks. iverksette tiltak som valgt eksamensfag som Eksamensutvalget ser på?

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Både Ungdata og Elevundersøkelsen viser at de aller fleste elevene trives på skolen. De er motiverte for skolearbeidet og de opplever å få støtte fra lærerne. Samtidig er det riktig som representanten Knutsdatter Strand skriver, at flere forteller at de ikke trives på skolen. Endringene i skoletrivsel målt i Ungdata er ikke store fra år til år, og fra 2011 til 2019 har andelen elever som trives falt med omtrent tre prosentpoeng. Selv om endringene er små og det store bildet er positivt, er dette en utvikling jeg tar alvorlig. Trivsel og læring henger sammen. Barn og unge må være trygge og trives for at de skal utvikle seg faglig og sosialt.



Jeg mener det blir feil å avgrense spørsmålet om skoletrivsel til å handle om det representanten beskriver som "test- og målepress" i skolen. Skal vi sikre at alle barn og ungdommer er trygge og trives på skolen må vi iverksette og forsterke mange tiltak. Mange av disse vil bli beskrevet i stortingsmeldingen om tidlig innsats og inkluderende fellesskap som vi tar sikte på å legge frem for stortinget i løpet av høsten.



For ofte ser vi at små problemer får vokse seg store før det tas tak i dem. Vi må i større grad se hvordan hvert enkelt barn utvikler seg over tid, og vi må se sammenhenger mellom skole, fritid og generelle utviklingstrekk i samfunnet. Når en ungdomsskoleelev skulker matematikkprøven på 9. trinn, ligger årsakene gjerne flere år tilbake i tid. Et barn som strever med grunnleggende ferdigheter som lesing og regning fra de første skoleårene, og som ikke blir fanget opp, vil gradvis miste motivasjon og mestringsfølelse. Mistrivsel og kjedsomhet i ungdomsskolen handler ikke nødvendigvis om karakterer eller prøver i seg selv, men kan være et resultat av flere år med nederlag og manglende oppfølging.



Tidlig innsats og inkluderende felleskap er en av regjeringens viktigste satsinger. Forskning er tydelig på at tidlig innsats er viktig for å lykkes med å løfte alle barn i skolen og tidlig innsats legger et viktig grunnlag for å lykkes senere i livet. Tiltak innrettet mot sårbare barn har særlig stor effekt. Ingen barn skal gå ut av skolen uten å kunne lese, skrive og regne skikkelig.



Noen prøver og kartlegginger er nødvendige og utgjør en viktig del av den tidlige innsatsen i skolen. De gir informasjon om elevenes faglige utvikling og er viktige verktøy for lærerne og skolene. Kartleggingsprøvene i lesing, regning, engelsk og digitale ferdigheter på 1.-4. trinn er laget for å finne de elevene som trenger ekstra hjelp og oppfølging. De nasjonale prøvene i regning, engelsk og lesing brukes av lærerne i arbeidet med å gi underveisvurderinger og tilpasset opplæring.



Jeg er også opptatt av at prøver, eksamen og vurderingspraksis stadig må videreutvikles og forbedres. Ny forskning gir nye muligheter til å vurdere elevenes utvikling, og endringer i skolens innhold krever endringer i vurderingsverktøy og vurderingspraksis.



Som representanten Knutsdatter Strand viser til, så har regjeringen satt i gang et arbeid for å utrede hvilken betydning fagfornyelsen og den teknologiske utviklingen bør ha for eksamensordningene i de ulike fagene. Eksamensgruppen har i underveisrapporter pekt på områder hvor det er forbedringsbehov og foreslått flere mulige løsninger. Endringer i trekkordningen er ett av flere forslag. Utdanningsdirektoratet vurderer nå anbefalingene fra eksamensutvalget sammen med forslagene til nye læreplaner, og direktoratet skal gi sine anbefalinger til Kunnskapsdepartementet innen 1. oktober. Nye eksamensformer vil sendes på høring etter at de nye læreplanene er fastsatt og være klare før skolene tar i bruk de nye læreplanene høsten 2020.