Jenny Klinge (Sp): Er samfunnssikkerhetsministeren enig i at det må være et mål at brann- og redningstjenesten kjøper inn gode biler som fungerer til formålene de er ment til, og ikke at brann- og redningstjenesten skal bruke mest mulig utgifter på beredskapsutstyr i bilene, og hvordan vil hun sørge for at det er beredskapsfaglige - ikke skattefaglige - kriterier som ligger til grunn ved vurderingen av hvorvidt et utrykningskjøretøy anses som spesialutrustet?
Grunngiving
Jeg har tidligere stilt spørsmål om ikke brann- og redningstjenesten burde få fritak fra engangsavgiften for kjøretøy som blir brukt til utrykning f.eks. ved helseoppdrag (Dokument nr. 15:2212 (2018-2019)), og dette spørsmålet ble oversendt finansministeren. Bakgrunnen for spørsmålet var at det i praksis er slik at den kommunale brann- og redningstjenesten må kjøpe inn tungt, dyrt ekstrautstyr som er lite egnet for bruken kjøretøyet er tiltenkt, bare for å få unngå å betale flere hundre tusen kroner i engangsavgift til staten. Dette spørsmålet gjelder imidlertid ikke kun en skattefaglig teknikalitet, men det handler i høyeste grad om beredskapen i den kommunale brann- og redningstjenesten.
Ved innkjøp av utrykningskjøretøy til bruk i helseoppdrag risikerer den kommunale brann- og redningstjenesten å bli pålagt store ekstrakostnader, som først blir avklart etter bilen er bestilt og bygd. Det kan påløpe flere hundre tusen kr i uforutsette kostnader, noe som har ført til at lokale brannvesen ikke har hatt råd til å hente ut bilen, eller at de ekstra kostnadene må tas fra allerede stramme budsjett. Det kan få konsekvenser for den lokale beredskapen dersom disse midlene skulle vært brukt til andre beredskapstiltak.
Det vises til sak hos ABC Nyheter 29. august, hvor det kommer frem at
«de som vurderer om bilen skal koste den kommunale tjenesten 1,2 millioner eller 700.000 kroner jobber med skatt, og skal ta stilling til om bilen oppfyller de krav direktoratet for samfunnssikkerhet stiller. Dette gir noen underlige utslag.»:
«31. juli fikk Drangedal brannvesen endelig sin røykdykkerbil. Da hadde bilen i et par uker stått hos Egenes Brannteknikk i Flekkefjord hvor den ble tilpasset kravene fra direktoratet. I Drangedal hadde de gledet seg til at bilparken skulle rustes betraktelig opp. Men da bilen stod ferdig, og regningen gjøres opp, viste det seg at prisen ble nesten en halv million kroner mer enn ventet. Skatteetaten ville ikke gi bilen fritak fra engangsavgiften. (…)»
«Jeg hadde ikke den halve millionen», fortalte brannsjefen i Drangedal kommune.
«De klagde på vedtaket med hjelp fra Egenes Brannteknikk og fikk omgjort vedtaket. Før konklusjonen forelå spekulerte skattevesenet i hvordan bilen skulle benyttes. Det ble vist til tilsvarende biler hos andre brannvesen som av folk fra skattevesenet ble karakterisert som en «konebil».»
«(…) Hos brannvesenet i Kristiansand fikk de nylig en spesialbygd innsatslederbil levert. En bil av samme type som Drangedal har fått. Men bilen som skal benyttes i sørlandsbyen har ikke montert slukkeanlegg. Og dermed ble regningen en halv million kroner dyrere.»
«Det er veldig klart at vi ikke hadde regnet med dette. For bilen som erstattes er mindre ombygd enn det vi kjøpte. Så vi forventet at vi ville få avgiftslette siden vi fikk det på den forrige (…) Vi ville ikke ha investert i en bil til 1,2 millioner kroner med det behovet vi hadde. Da ville vi funnet et annet konsept. Det er ingen forutsigbarhet og det gjør budsjettjobben vanskelig. De har strammet inn og signalene i det siste har vært at det vil bli enda vanskeligere å få gjennom avgiftslette»
fortalte brannsjef i Kristiansandregionen Brann og Redning.