Skriftleg spørsmål fra Mona Fagerås (SV) til helseministeren

Dokument nr. 15:2207 (2018-2019)
Innlevert: 29.08.2019
Sendt: 30.08.2019
Svart på: 09.09.2019 av helseministeren Bent Høie

Mona Fagerås (SV)

Spørsmål

Mona Fagerås (SV): Hva har helseministeren tenkt å gjøre for å sikre at også pasientene i Nordlandssykehuset får den rehabiliteringen de har krav på, og når kan vi forvente å motta en bekreftelse på at antallet sengeplasser er økt til det nivået Helse Nord setter som minimum, altså 16 plasser?

Grunngiving

I 2010 kom Riksrevisjonen med en rapport som viste at rehabiliteringstilbudet var for dårlig over hele landet. Helse Nord kom dårligst ut, og innenfor Helse Nords område var det Nordlandssykehuset som var verst. Antall sengeplasser i rehabiliteringen var 25 pr hundretusen innbyggere i landet som helhet, mens i Helse Nord var tallet helt nede i 16.
Etter samhandlingsreformen ble forutsetningene endret, og Helse Nord reduserte sin målsetting til 14,3 plasser pr hundretusen innbyggere. Målsetningen ble midlertidig ikke nådd. I "Regional Handlingsplan for Somatisk Rehabilitering i Helse Nord (2014-2017)" gikk det frem at antall døgnplasser innen avdelingene for fysikalsk medisin og rehabilitering var redusert, og ble vurdert til å være på et kritisk lavt antall ved flere av avdelingene.
Denne forhistorien er viktig å kjenne til når vi skal vurdere dagens situasjon. I mai kom rapporten "Rehabilitering i Nord- Norge". Det går det frem at det skal være en sengeplass pr 7000 innbyggere, og at UNN og Finnmarkssykehuset oppfyller disse kravene. Helgelandssykehuset har fem, men skulle hatt ni. Nordlandssykehuset har kun fire plasser, men skulle hatt seksten, og har faktisk redusert antall tilgjengelige senger med en tredjedel siden den regionale handlingsplanen fra 2017 påviste at antallet sengeplasser var kritisk lavt.
Helse Nord påpeker i "Rehabilitering i Nord-Norge" at en lang rekke pasientgrupper IKKE får den behandlingen de skal ha. Dette inkluderer hjertepasienter, kreftpasienter, pasienter med KOLS, kognitive utfordringer, MS, ME, Parkinson og mange andre.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Heldøgns rehabilitering i spesialisthelsetjenesten gis ved helseforetakene og ved private rehabiliteringsinstitusjoner som har avtale med de regionale helseforetakene. Det eksisterer i dag ingen nasjonal norm for antallet heldøgns rehabiliteringsplasser i spesialisthelsetjenesten per befolkningsenhet. Behovet vil blant annet være avhengig av kapasitet og kompetanse i kommunen.

Helse Nord har informert meg om at anslaget på 16 sengeplasser innenfor tverrfaglig rehabilitering kommer fra "Regional handlingsplan for somatisk rehabilitering i Helse Nord 2014-2017." Forslaget var basert på erfaringstall fra de etablerte avdelingene i regionen.

I 2016 besluttet Nordlandssykehuset å styrke tilbudet om døgnrehabilitering i Vesterålen. Sykehusbygg ble engasjert for å få oversikt over aktivitet og kapasitetsbehov. Det viste seg at Nordlandssykehuset lå i øvre sjikt nasjonalt på antall liggedøgn per 10 000 innbyggere for rehabilitering i spesialisthelsetjenesten (sykehus og private rehabiliteringsinstitusjoner). Forbruket av liggedøgn i private rehabiliteringsinstitusjoner for befolkningen i Nordlandssykehusets opptaksområde tilsvarte omtrent 60 døgnplasser. Sykehusbygg beregnet at behovet for heldøgns tverrfaglige rehabiliteringsplasser i sykehus for befolkningen i opptaksområdet var på 4,4-5,5 senger, med den forutsetning at forbruk og vekst skulle være lik landsgjennomsnittet for rehabilitering i sykehus.

I Nordlandssykehusets strategiske utviklingsplan er en av hovedprioriteringene i perioden 2018-2022 å videreutvikle tilbudet om døgnbasert rehabilitering i Vesterålen. Med utgangspunkt i det relativt høye forbruk av døgnplasser ved private rehabiliteringsinstitusjoner, besluttet Nordlandssykehuset å starte med 4 senger i Vesterålen og vurdere økning ut fra behov og forbruksmønster ved private avtaleinstitusjoner.