Skriftleg spørsmål fra Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:2053 (2018-2019)
Innlevert: 08.08.2019
Sendt: 08.08.2019
Rette vedkommende: Barne- og familieministeren
Svart på: 16.08.2019 av barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp)

Spørsmål

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp): Mener ministeren at det både er på tide og også viktig og riktig å få istandsatt middelalderkirkene våre i stein innen 1000-årsjubileet for slaget på Stiklestad, og hva vil det kreve av ressurser fra staten?

Grunngiving

I Norge har vi 159 steinkirker fra middelalderen som vi i Senterpartiet mener nasjonen må ha en plan for å få istandsatt, siden det står dårlig til med svært mange av dem. En plan og midler som kan gjøre det samme for disse kirkene som stavkirkeprogrammet gjorde for stavkirkene våre. Vi mener også at et mål bør være at kirkene er istandsatt innen 1000-årsjubileet for slaget på Stiklestad i 2030. For den markeringen bør være en nasjonal markering som merkes i hele landet.
Men etterslepet er stort og kommunene har ikke økonomiske muskler til å følge opp sitt ansvar, derfor er det staten som må trå til om vi skal sikre en forsvarlig bevaring og formidling av denne viktige delen av Norges religiøse og nasjonale historie.
Vi brukte 10 år på å sette i stand stavkirkene våre. Det er 11 år til Stiklestadjubileet.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Svar

Kjell Ingolf Ropstad: Fra gammelt av har kirkebyggene vært et ansvar for lokalsamfunnet. Dette er nedfelt også i dagens lovgivning. Det økonomiske ansvaret for bygging, drift og vedlikehold av de rundt 1630 kirkebyggene som tilhører Den norske kirke, ligger til kommunene.

Gjennom tilstandsundersøkelser av kirkebyggene er det konstatert at mange er preget av manglende vedlikehold over mange år. Dette gjelder flere av våre middelalderkirker, slik representanten peker på, men dessverre også mange av våre andre kulturhistorisk viktige kirkebygg.

Den statlige rentekompensasjonsordningen på kirkebyggfeltet er et viktig økonomisk bidrag til kommunene for istandsetting av kirkebygg. Ordningen har hatt stor effekt, men fortsatt er vedlikeholdsetterslepet beregnet til mange milliarder kroner. I statsbudsjettet for 2019 er det bevilget 40 mill. kroner til bevaring og sikring av våre kulturhistorisk viktige kirkebygg, utover bevilgningen til rentekompensasjonsordningen. En stor del av beløpet på 40 mill. kroner er forbeholdt middelalderkirkene. Jeg viser til Prop. 114 S (2018–2019) og omtalen under kap. 882, post 61 (ny) Tilskudd til fredete og verneverdige kirkebygg. KA (Arbeidsgiver-organisasjon for kirkelige virksomheter) har ellers anslått at istandsetting og brannsikring av middelalderkirkene i stein vil kunne koste henimot 2 mrd. kroner.

Det er mitt mål at ikke bare steinkirkene fra middelalderen, men også andre kulturhistorisk viktige kirkebygg blir satt i stand. Regjeringen har i Meld. St. 29 (2018–2019) Opplysningsvesenets fond, som ble lagt fram 21. juni i år, drøftet spørsmålet om eiendomsretten til fondet. I meldingen går regjeringen inn for en løsning av eierspørsmålet som innebærer at staten skal bidra med betydelige beløp til istandsetting av våre verdifulle kirker. Dersom Stortinget slutter seg til meldingens anbefalinger, ligger det an til en storstilt satsing for bevaring av både steinkirkene fra middelalderen og de andre av landets nær 800 kirker som er fredet eller utpekt som kulturhistorisk verdifulle. En slik innsats må gå over mange år, og de mest verdifulle kirkebyggene med det mest presserende sikringsbehovet bør prioriteres først. Om alle steinkirkene fra middelalderen i så fall vil være satt i stand til Stiklestad-jubileet i 2030, er ikke mulig å si, men jeg deler fullt ut representantens ønske om det, noe som i tilfelle ville være en flott jubileumsgave til oss alle.