Skriftleg spørsmål fra Kari Henriksen (A) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:2013 (2018-2019)
Innlevert: 01.08.2019
Sendt: 01.08.2019
Svart på: 07.08.2019 av kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande

Kari Henriksen (A)

Spørsmål

Kari Henriksen (A): Det er planlagt og iverksatt en rekke tiltak for å begrense virksomheten til utenlandske spillselskap i Norge.
Hvilken virkning er tiltakene beregnet å ha for spillutviklingen og omsetningen i det regulerte pengespillmarkedet, og det ulovlige?

Grunngiving

Stortinget vedtok 7. mai 2018 en rekke tiltak for en mer ansvarlig spill politikk, herunder betalingsblokkering, begrensninger på reklame og DNS-varsling. Formålet med vedtakene var å begrense utenlandske spillselskapers ulovlige virksomhet i Norge.
Ett år senere tyder mye på at Lotteritilsynet gjør betydelige fremskritt. På et pressetreff i mars i år, kunne Lotteritilsynet sammen med Medietilsynet og Finans Norge fortelle om nye tiltak for å ivareta enerettsmodellen. Regjeringen har i tillegg under arbeid et forslag om å gjøre slutt på ulovlig pengespillreklame rettet mot norske TV-seere, tråd med Stortingets vedtak.

Trine Skei Grande (V)

Svar

Trine Skei Grande: Som representant Henriksen påpeker er det riktig at det har blitt planlagt og iverksatt en rekke tiltak for å begrense virksomheten til utenlandske spillselskap som retter sitt spilltilbud mot Norge. Årsaken til dette er at man ønsker å beskytte den norske enerettsmodellen, som går ut på at pengespill skal tilbys innenfor ansvarlige rammer for å motvirke sosiale problemer knyttet til pengespill. I dette arbeidet er det essensielt å iverksette tiltak for å stenge de utenlandske spillselskapene ute fra det norske markedet, slik at norske forbrukere lettere benytter seg av det lovlige, kontrollerte tilbudet. Tiltakene er altså beregnet å ha en begrensende effekt på omsetningen til det ulovlige spillmarkedet, da målet er å hindre disse aktørene fra å operere ulovlig i Norge.

Når det gjelder omsetningen til det lovlige spillmarkedet, er det naturlig å forvente en viss økning dersom vi lykkes i å stenge de utenlandske aktørene ute. Det er imidlertid ikke regjeringens mål med tiltaket at en begrensning av det ulovlige spillmarkedet skal føre til en økning av omsetningen til de norske enerettsaktørene. Utenlandske spillselskap tilbyr spill med færre ansvarlighetstiltak og med større risiko for utvikling av spillavhengighet. Dersom det ulovlige spilltilbudet blir mindre som en følge av de nevnte tiltakene, skal ikke de norske enerettsaktørene overta rollen som de utenlandske spillaktørene hittil har hatt. Spilltilbudet til Norsk Tipping og Norsk Rikstoto skal fortsatt være underlagt strenge ansvarlighetstiltak som f.eks. obligatoriske tapsgrenser. Dette gir naturligvis en lavere omsetning enn hva utenlandske spillselskaper har hatt, og gjør at de norske enerettsaktørene ikke vil øke sin omsetning tilsvarende hva de ulovlige aktørene omsetter for i dag, selv om vi skulle lykkes med å stenge disse aktørene ute fra markedet.

Jeg vil avslutningsvis presisere at selv om Norsk Tipping skal skape inntekter til gode formål, veier hensynet til ansvarlighet alltid tyngst. Dette vil for eksempel få som konsekvens at dersom vi lykkes med å redusere reklamen for utenlandske pengespill, vil jeg forvente at Norsk Tipping også reduserer reklamen for sine spill.