Skriftleg spørsmål fra Terje Halleland (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:2021 (2018-2019)
Innlevert: 01.08.2019
Sendt: 01.08.2019
Svart på: 07.08.2019 av olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg

Terje Halleland (FrP)

Spørsmål

Terje Halleland (FrP): Hva skjer dersom etablering av nytt kraftforbruk på Haugalandet utløser behov for økt overføringskapasitet i strømnettet, og hvordan vil kostnadsfordelingen bli i en slik situasjon?

Grunngiving

Haugalandet i Rogaland er et området med lite kraftproduksjon og stort kraftforbruk, hvorav industriforbruket utgjør en betydelig andel. I Statnett konseptvalgutredning "forsyning av økt kraftforbruk på Haugalandet" (2015) viser Statnett til at industriforbruket i området er særlig sårbart for strømavbrudd. Dagens nivå på forsyningssikkerheten innebærer at kraftforsyningen kan opprettholdes selv om en av ledningene inn til området er utkoblet, og Statnett mener det minimum må være på dagens nivå på forsyningssikkerheten i området.

Kjell-Børge Freiberg (FrP)

Svar

Kjell-Børge Freiberg: En eventuell stor samlet forbruksøkning på Haugalandet vil kunne utløse behov for å bygge en ny ledning inn til området. På denne bakgrunn utarbeidet Statnett i 2015 en konseptvalgutredning for forsyning av økt kraftforbruk på Haugalandet og sendte i 2017 melding til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om en ny kraftledning som legger til rette for økt kraftforbruk i området. Statnett informerte NVE i februar i år om at fremdrift i det videre arbeidet deres koordineres med utviklingen i forbruksplanene i området.

Nettselskapene har plikt til å tilknytte nytt forbruk og ny produksjon, og om nødvendig gjennomføre investeringer i strømnettet. Den samme plikten gjelder ved produksjons- og forbruksøkninger. Nettselskapet har imidlertid rett til å kreve at en forbruksenhet, på samme måte som produsenter, må vente med å tilknytte seg nettet eller øke forbruket til det er driftsmessig forsvarlig. Nettselskapet plikter om nødvendig å utrede, omsøke og bygge nett uten ugrunnet opphold, slik at det så snart som mulig blir driftsmessig forsvarlig å tilknytte forbruket.

Investeringer i strømnettet innebærer betydelige kostnader som må betales av dem som bruker nettet. NVE vedtok i 2018 forskriftsendringer om hvilke kostnader som skal betales av kunden når det må gjøres tiltak i strømnettet for å legge til rette for kundens tilknytning. Slike anleggsbidrag er regulert i forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer (kontrollforskriften). Kostnader som ikke dekkes av anleggsbidrag, må betales av nettselskapets øvrige kunder, det vil si husholdninger og næringsliv, gjennom en høyere nettleie.

Før forskriftsendringen hadde nettselskapene anledning til å kreve anleggsbidrag ved tiltak i distribusjonsnettet og i kundespesifikke anlegg på høyere nettnivå. Dette var en utbredt praksis. Etter forskriftsendringen skal nettselskapet kreve anleggsbidrag dersom en nettkunde ber om nettilknytning, økt kapasitet eller kvalitet, og kundens bestilling utløser behov for nettinvesteringer. Bestemmelsen er også utvidet til å gjelde på høyere nettnivåer.

Formålet med anleggsbidraget er todelt. Anleggsbidraget skal gi et lokaliseringssignal ved at det synliggjør kostnadene ved en ny tilknytning eller forsterkning. Overslaget av anleggskostnadene er viktig for at kunden skal kunne vurdere nettilknytningen opp mot andre alternativer, det vil si lokalisering på steder med bedre kapasitet i nettet, tiltak som reduserer effektbehovet eller alternativ energiforsyning. Videre skal anleggsbidraget fordele kostnadene mellom kunden som utløser investeringen og nettselskapets øvrige kunder på en fornuftig måte. Reglene om anleggsbidrag innebærer at aktørene er med på å betale for kostnader som de påfører systemet.

Nettselskapene skal følge de samme prinsippene når de fastsetter anleggsbidrag, uavhengig av nettnivå. For høyere nettnivåer er det imidlertid fastsatt enkelte særlige bestemmelser. Bakgrunnen for dette er at det i regional- og transmisjonsnettet vanligvis er vanskeligere å henføre nyttevirkningene av investeringer til én bestemt kunde eller en avgrenset kundegruppe. Kostnadsgrunnlaget for anleggsbidrag i regional- og transmisjonsnett skal derfor reduseres med en faktor på 0,5 hvis også andre nettkunder kan ha nytte av investeringene. Kunden skal heller ikke betale for mer enn den kapasiteten de etterspør. Kunder som utløser investeringer på høyere nettnivå vil dermed normalt ikke avkreves 100 prosent av nettinvesteringen.

Eventuelle uenigheter mellom nettselskap og kunde om beregning av anleggsbidrag kan bringes inn for NVE, med Olje- og energidepartementet som klageinstans.