Dokument nr. 15:1964 (2018-2019) Innlevert: 25.06.2019 Sendt: 25.06.2019 Svart på: 01.07.2019 av justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr
Karin Andersen (SV): Vergemålsordninger må ha svært høye krav til rettsikkerhet og forsvarlighet. I dagsavisen 25.06.19 beskrives en sak der det er høyst uklart hvordan både det medisinskfaglige regimet personen er under blir kontrollert og ikke minst hvordan en klage på en verge skal behandles, når verken foreldrene eller NFU kan reise klage og at klager fra den som er satt under vergemål, ikke blir godtatt fordi vedkommende har fått hjelp til klagen.Hvordan kan klagerett gjøres reell i slike saker?
Jøran Kallmyr: Jeg har ikke anledning til å kommentere enkeltsaker, men svarer her på generelt grunnlag og med tanke på det mangfoldet av saker vi har på vergemålsområdet. Staten skal sikre rettssikkerhet og den enkeltes rett til selvbestemmelse. Det innebærer at både i tilknytning til et opprinnelig vedtak og en klage er det personens egne ønsker og vilje som skal søkes klarlagt og lagt til grunn. På vergemålsfeltet er det ikke alltid enkelt å fastslå hva som er den enkeltes ønske og vilje. Av og til kan hjelpeapparatet og pårørende vurdere dette ulikt. De pårørende er ofte en vesentlig ressurs for personen som har fått oppnevnt verge, og de pårørende har derfor fått egne rettigheter i vergemålsloven til tross for at vergemålet ikke handler om dem direkte. Det følger av vergemålsloven § 56 første ledd bokstav b at hovedpersonens ektefelle, samboer, foreldre, nærmeste livsarving eller søsken kan begjære opprettelse av vergemål eller kreve endring av dette. Den samme gruppen kan også klage på slike vedtak, jf. samme lovs § 64. Også der den pårørende ikke er personens verge, har pårørende derved selvstendige rettigheter etter vergemålsloven.I andre saker gjelder forvaltningslovens alminnelige regler. Personen vedtaket gjelder, eventuelt med bistand fra sin verge, vil alltid ha rett til å klage. De pårørendes selvstendige rett til å klage i slike saker vil avhenge av om de har såkalt «rettslig klageinteresse» i den enkelte saken. Også i situasjoner der den pårørende ikke har formell klagerett, kan imidlertid den pårørende be fylkesmannen om å frata en verge vervet eller foreta andre endringer. Opplysninger fra nærstående kan særlig ha betydning i tilfeller hvor personen det er oppnevnt verge for, ikke selv er i stand til å gi uttrykk for egne synspunkter, ønsker og vilje. Opplysninger fra de pårørende kan da bidra til å opplyse saken når fylkesmannen treffer vedtak av eget tiltak. Justis- og beredskapsdepartementet har imidlertid også sendt på høring et forslag om en ytterligere styrking av både de pårørendes og personenes egen rett til å klage, jf. høringsnotat 14. november 2018, punkt 4. Forslaget har fått noe blandet respons fra høringsinstansene, noe som kan indikere at det på dette feltet kan være vanskelig å finne et balansepunkt alle kan enes om. Det kan i noen sammenhenger også være en viss motsetning mellom statens plikt til å sikre den enkeltes integritet og selvbestemmelse og ønsket om å ivareta de pårørende som en ressurs for hovedpersonen. I arbeidet med oppfølgingen av forslagene i høringsnotatet sett i lys av høringsinstansenes syn, vil formålet nettopp være å søke et balansepunkt som kan sikre at den enkeltes selvbestemmelse sikres samtidig som de pårørende i varetas som ressurs.