Skriftleg spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helseministeren

Dokument nr. 15:1717 (2018-2019)
Innlevert: 24.05.2019
Sendt: 27.05.2019
Svart på: 06.06.2019 av helseministeren Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Betyr helseministerens uttalelse om at «akuttsykehus har akuttkirurgisk beredskap» at statsråden vil sikre at Helgelandssykehuset utreder to sykehus med akuttkirurgi?

Grunngiving

I 2013 vedtok styret i Helgelandssykehuset HF å sette i gang en utredning av en ny sykehusstruktur på Helgeland. I september 2016 vedtok Helse Nord RHF et mandat som fastslår at det skal utredes tre alternativer til sykehusstruktur i regionen (styresak 105-2016):

I. 0-alternativet (dagens løsning)

II. Alternativ 2a - Stort akuttsykehus med inntil tre distriktmedisinske sentre

III. Alternativ 2b-1 Stort akuttsykehus i kombinasjon med ett akuttsykehus og inntil to distriktmedisinske sentre

Overfor Rana Blad (22. mai 2019) har helseministeren understreket at et to-sykehus-alternativ fortsatt er en del av mandatet for prosessen, og at han ikke utelukker to sykehus med både fødeavdeling og akuttkirurgi. Som svar på spørsmålet om et «akuttsykehus» kan ha fødeavdeling, uttaler helseministeren følgende: «Akuttsykehus har fødeavdeling og akuttsykehus har akuttkirurgisk beredskap.»

Imidlertid foreslo helseministeren gjennom Nasjonal helse- og sykehusplan å innføre et prinsipp om at sykehus med opptaksområde på mindre enn 60.000 innbyggere er for små for å ha akuttkirurgi. Dermed foreslo helseministeren at et «akuttsykehus» ikke skal ha akuttkirurgi, men kan ha det «dersom geografi og bosettingsmønster, avstand mellom sykehus, tilgjengelighet til bil-, båt- og luftambulansetjenester og værforhold gjør det nødvendig».

I behandlingen av Nasjonal helse- og sykehusplan, vedtok Stortinget at sykehusene som hadde akuttkirurgi, i hovedregelen også skal ha det i fremtiden – helt uavhengig av helseministerens befolkningsgrense. Dermed fikk den foreslåtte befolkningsgrensen ingen praktisk konsekvens for hvilke sykehus som skal ha kirurgisk akuttfunksjon.

På tross av dette har den såkalte «eksterne ressursgruppa» – som foreløpig er premissleverandør for prosessen i Helgelandssykehuset – lagt stor vekt på den foreslåtte befolkningsgrensen for akuttkirurgi, og konkluderer med at det ikke er mulig å ha to sykehus med akuttkirurgi på Helgeland:

«Dersom hensynet til for eksempel geografi gjør det nødvendig å dele befolkningsgrunnlaget i to, må det diskuteres hvordan delingsforholdet skal være. Dersom befolkningsgrunnlaget deles i to like deler, dvs. to sykehus med 40 000 i befolkningsgrunnlag, vil begge være for små til å lage et faglig sentrum. Dersom delingen blir 20 000 + 60 000 vil det minste sykehuset nesten være for lite til å ha akuttfunksjoner i det hele tatt og det store sykehuset vil knapt være stort nok til å ha kirurgiske akuttfunksjoner.» (Rapport fra ekstern ressursgruppe).

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Prosessen om framtidig sykehusstruktur på Helgeland har pågått over flere år: Målet er en framtidsrettet sykehusstruktur for hele Helgelands befolkning. Allerede i november 2015 avholdt jeg foretaksmøte med Helse Nord hvor de fikk klarsignal til å endre sykehusstrukturen. Før møtet besøkte jeg sykehusene og berørte kommuner i Helgeland som ga grunnlag for å si at det var stor enighet om behovet for endringer.



I Nasjonal helse- og sykehusplan som ble behandlet våren 2016 ble det definert to typer akuttsykehus, hvor det skilles mellom stort akuttsykehus og akuttsykehus.

I tråd med planens definisjoner vedtok styret for Helse Nord i september 2016 mandat for utviklingen av Helgelandssykehuset ved å utrede alternativene med ett stort akuttsykehus, og ett med stort akuttsykehus i kombinasjon med ett akuttsykehus. For begge alternativene planlegges også distriksmedisinske sentre. I tillegg skal null-alternativet utredes.



Når det gjelder innhold i et akuttsykehus har jeg som oppfølging av Nasjonal helse- og sykehusplan gitt de regionale helseforetak følgende føringer: Akuttsykehus skal ha akuttfunksjon i indremedisin, anestesilege i døgnvakt, planlagt kirurgi, beredskap for kirurgisk vurdering og stabilisering, og håndtering av akutte hendelser. Når bosettingsmønster, avstand mellom sykehus, bil-, båt- og luftambulansetjenester og værforhold gjør det nødvendig skal akuttsykehus ha traumeberedskap og generelt akuttkirurgisk tilbud. Akuttsykehusene vil ettersom lokale forhold tilsier det, ha ulik kompetanse og systemer for vurdering, stabilisering og håndtering av akutte hendelser



Helse Nord og Helgelandssykehuset har nå ansvar for å gjennomføre utredninger innenfor vedtatt mandat, og i tråd med føringer fra Nasjonal helse- og sykehusplan.