Kari Elisabeth Kaski (SV): Hvordan beregnet Finansdepartementet at forslaget til avgifter for 2019 presentert i Prop1 LS (2018-2019) ville virke på salget av elbiler i 2019, og hvor stor del av forklaringen utgjør feilberegningen av elbilsalget på nedjusteringen av de trendberegnede skatte- og avgiftsinntektene som presenteres i revidert nasjonalbudsjett 2019?
Grunngiving
I forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2019, skriver Finansdepartementet: «Regjeringens forslag til revidert budsjett for 2019 innebærer en bruk av oljeinntekter på 238,1 mrd. kroner, målt ved det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet. Anslaget er satt opp med 6,8 mrd. kroner siden i høst, blant annet som følge av lavere inntekter fra salg av klimakvoter. I tillegg er de trendberegnede skatte- og avgiftsinntektene nedjustert, både for i fjor og i år, særlig fordi økt andel elbiler i nybilsalget gir lavere inntekter fra bilavgifter.»
«Videre bidrar den økende andelen elbiler isolert sett til å trekke ned statens skatte- og avgiftsinntekter. Det siste halvåret har denne andelen økt til et gjennomsnitt på nærmere 45 pst. av nyregistrerte personbiler. Det er en viktig årsak til at nivået på de trendberegnede skatte- og avgiftsinntektene er nedjustert med om lag 3 mrd. kroner både i år og årene før.»
E24 skriver 23. mai at Finansdepartementet ikke ønsker å oppgi hvordan de beregner det fremtidige elbilsalget når de skal beregne inntekter for avgifter kommende år, og at man heller ikke svarer på hvor mye av fallet i inntekter fra skatt og avgift som skyldes høyere elbilsalg enn ventet. Både regjeringen og Stortinget har sluttet opp om et mål om at innen 2025 skal 100 prosent av nybilsalget av personbiler være nullutslippsbiler.