Skriftleg spørsmål fra Petter Eide (SV) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1663 (2018-2019)
Innlevert: 20.05.2019
Sendt: 20.05.2019
Svart på: 28.05.2019 av utenriksminister Ine Eriksen Søreide

Petter Eide (SV)

Spørsmål

Petter Eide (SV): I desember 2016 ble Norge og Kina enig om en såkalt normaliseringsavtale om landenes bilaterale relasjoner. I avtalen forplikter den norske regjeringen seg til fullt ut å respektere Kinas utvikling og sosiale system, og den norske regjeringen skal heller ikke støtte noe som underminerer Kinas kjerneinteresser.
På hvilken måte ble denne avtalen lagt til grunn i planleggingen av statsbesøket til folkekongressens leder Li Zhanshu 15.5.19?

Grunngiving

Etter at Nobels fredspris ble tildelt den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo i 2010, ble forholdet mellom Norge og Kina forverret, både med reduserte politiske relasjoner og økonomisk samhandling. Forholdet ble først normalisert fra desember 2016, gjennom den såkalte normaliseringsavtalen. I punkt tre i avtalen står det at norske myndigheter skal «legge stor vekt på Kinas kjerneinteresser og … ikke støtte tiltak som undergraver dem og vil gjøre sitt beste for å unngå fremtidig skade til bilaterale relasjoner.» Dette tolkes av mange som at Norge har forpliktet seg til å dempe kritikk av Kinas omfattende menneskerettighetsbrudd. I etterkant av et statsbesøk fra Kina som fikk mye oppmerksomhet, er det av stor offentlighet interesse å vite hvordan norske myndigheter implementerer denne avtalen i møter med kinesiske myndigheter.

Ine Eriksen Søreide (H)

Svar

Ine Eriksen Søreide: Det var Stortinget som var vertskap for besøket fra lederen for Kinas folkekongress, Li Zhanshu, og Stortinget hadde hovedansvar for besøksplanleggingen. Besøket var ikke et statsbesøk. Spørsmål om hvilke vurderinger som lå til grunn for planleggingen må derfor rettes til Stortinget.
Møtet mellom statsministeren og Li ble gjennomført etter en dagsorden som omfattet en rekke relevante saker, også menneskerettighetsspørsmål.
Fellesuttalelsen som ble gitt 16. desember 2016 uttrykker generelle prinsipper som ligger til grunn for mellomstatlige relasjoner. Uttalelsen legger dermed ingen nye føringer på norsk utenrikspolitikk generelt, eller på vårt forhold til Kina spesielt. Siden denne uttalelsen ble gitt, har det bilaterale forholdet fortsatt å utvikle seg positivt, noe som har gjort det enklere å drøfte både spørsmål vi er enige om og spørsmål vi er uenige om.