Skriftleg spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helseministeren

Dokument nr. 15:1652 (2018-2019)
Innlevert: 16.05.2019
Sendt: 20.05.2019
Svart på: 24.05.2019 av helseministeren Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Mener helseministeren at en undersøkelse som systematisk har utelatt fødsler utenfor institusjon er relevant i en debatt om fødsler utenfor institusjon, og hva vil statsråden gjøre for å skaffe et bedre kunnskapsgrunnlag om opplevelsene til kvinner som har opplevd slike fødsler?

Grunngiving

I den siste tidens offentlige debatt om sentralisering av fødeinstitusjoner har helseministeren flere ganger uttalt at kvinners tilfredshet med fødetilbudet har økt:

«Kvinner over hele landet er gjennomgående mer fornøyd med fødsels- og barselomsorgen i 2017 sammenlignet med 2011. Det viser Folkehelseinstituttets brukerundersøkelser.» (Dagsavisen, 10. mai 2019)

Det samme poenget ble gjentatt av flere stortingsrepresentanter fra regjeringspartiene i stortingsdebatten om å stanse nedleggelse av fødeavdelingen i Kristiansund (14. mai 2019).

I Dagsavisen 16. mai fremkommer det at undersøkelsen statsråden viser til, systematisk har utelatt kvinner som har født utenfor institusjon. I tillegg var det et krav at barnet var levendefødt og fortsatt i live i Folkeregisteret.

Hele utgangspunktet for diskusjonen var sentraliseringen som har skjedd i fødetilbudet de siste tiårene, og hvordan dette er forbundet med en økt risiko for ikke-planlagte fødsler utenfor institusjon – som igjen er forbundet med økt risiko for komplikasjoner hos både mor og barn. I den sammenhengen er det lite relevant å vise til en undersøkelse som systematisk har utelatt kvinnene som ikke nådde frem til fødeinstitusjonen før fødselen.

Folkehelseinstituttets avdelingsdirektør for forskning og analyse uttaler overfor Dagsavisen at det ville være nyttig med et større kunnskapsgrunnlag om opplevelsene av fødsler utenfor institusjon:

«Jo, vi ser gjerne at det lages egne undersøkelser for disse gruppene senere. Det er en begrensning at fødsler utenfor sykehus ikke er inkludert, men hvis vi skulle inkludere disse kvinnene burde vi skreddersy et opplegg med tilpassede spørsmål.»

På den bakgrunnen bes statsråden svare på hva han vil gjøre for å sørge for at det blir gjennomført slike undersøkelser.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Det har vært en bred debatt om føde- og barselomsorgen. Debatten har handlet om flere forhold ved føde- og barselomsorgen i sykehusene. Jeg mener derfor det er viktig å få fram at kvinner generelt er mer fornøyd med føde- og barseltilbudet i sykehus i 2017 enn i 2011. Dette framgår av Folkehelseinstituttets brukerundersøkelser. De aller fleste kvinner (om lag 99 prosent) føder i institusjon.

En del av debatten den senere tid har handlet om ufrivillige fødsler utenfor institusjon, slik representanten Toppe påpeker. Ufrivillige fødsler utenfor institusjon utgjør om lag 0,6 prosent av alle fødsler, og andelen har vært stabil siden 1999. Det er riktig at disse fødslene ikke inngår i Folkehelseinstituttets brukerundersøkelser.

Folkehelseinstituttet gjennomfører en rekke brukererfaringsundersøkelser i tillegg til undersøkelsene om føde- og barseltilbudet i sykehus - blant annet brukererfaringsundersøkelser i somatiske sykehus, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling og fastlegers vurdering av distriktspsykiatriske sentre.

Brukererfaringsundersøkelsene er omfattende å gjennomføre. Hvilke områder som bør prioriteres og innretningen på undersøkelsene bør vurderes nærmere av de aktuelle fagmiljøene. Jeg har derfor gitt Folkehelseinstituttet i oppdrag å lage en oversikt over brukererfaringsundersøkelser i 2019 og samarbeide med Helsedirektoratet om en plan for undersøkelser i prioritert rekkefølge fra 2019 og de neste fem årene. Folkehelseinstituttet kan innenfor dette oppdraget vurdere om brukererfaringsundersøkelse om fødsler også bør inkludere fødsler utenfor institusjon og hvordan slike skal prioriteres når de lager en plan.