Grunngiving

EU-kommisjonen har kommet med et omfattende forslag til rammeverk for bærekraftige investeringer innen finanssektoren. Forslaget omtales som «taxonomy» og er en del av en større pakke, «Action Plan on Financial Sustainable Growth». Det omfatter også blant annet skog- og trenæringen. Forslaget gir et felles regelverk å forholde seg til for alle i finanssektoren, dvs. investorer og finansinstitusjoner. Forslaget vil derfor potensielt sett ha stor innflytelse og det er viktig at bærekraft defineres ihht. de eksisterende definisjoner som allerede er vedtatt for en rekke næringer, deriblant skog- og trenæringen.
Forslaget er nettopp behandlet i EU-parlamentet og de to saksordførerne har kommet med en rekke ytterliggående forslag som vil ha som konsekvens at skognæringen ikke vil bli ansett for å være en «grønn» næring. Et par eksempler som er i direkte strid med norske, politiske målsetninger; Gjødsling av skog vil ikke være bærekraftig. Dette til tross for at FNs klimapanel peker på at økt binding av karbon gjennom aktiv bruk av skogen, er et viktig klimatiltak. Gjødsling bidrar til å øke opptaket av CO2, og er et av de billigste klimatiltak vi råder over. Regjeringene stimulerer derfor aktivt til mer gjødsling av skog. Ifølge forslaget vil hele trær brukt til bioenergi ikke være bærekraftig, heller ikke bruk av grener og topper. Målsetningene for 3. generasjon biodrivstoff vil ikke være mulig å nå om forslaget ikke endres.
Forslaget innebærer også at Kommisjonen gis utstrakt myndighet, blant annet til å sette kriterier for hva som skal anses for bærekraftig virksomhet, herunder definere hva som er bærekraftig skogbruk. Dette strider mot prinsippet om at skogpolitikken er det enkelte medlemslands nasjonale kompetanse. Det eksisterer allerede et omfattende regelverk som regulerer skog- og trenæringen, f.eks. Forest Europe, REDII og LULUCF. Slik forslaget nå foreligger, vil det begrense skog- og trenæringens mulighet til å bidra i det grønne skiftet.
I arbeidet med forslaget har det blant annet kommet forslag om at det såkalte kaskade-prinsippet skal innføres. Kaskade-prinsippet innebærer at et råstoff først skal brukes der det gis størst verdiskaping. Så gjenbrukes det i andre sammenhenger, og til slutt kan råstoffet brennes. Kaskadeprinsippet har som konsekvens at det ikke er den som er villig til å betale mest for råstoffet, som får tilgang til det, og er altså et markedsforstyrrende prinsipp. Kaskade-prinsippet ble fjernet i siste runde av EU-parlamentet, men det har tidligere vært forslag om at kaskadeprinsippet skal legges til grunn. Som stor råvareprodusent og med et relativt lite hjemmemarked med en spredt befolkning vil kaskade-prinsippet være svært skadelig for norsk industri og det må følges nøye med slik at dette markedsforstyrrende prinsippet ikke dukker opp igjen som en del av forslaget.