Skriftleg spørsmål fra Arne Nævra (SV) til justis- og innvandringsministeren

Dokument nr. 15:1309 (2018-2019)
Innlevert: 25.03.2019
Sendt: 26.03.2019
Rette vedkommende: Samfunnssikkerhetsministeren
Svart på: 29.03.2019 av samfunnssikkerhetsminister Ingvil Smines Tybring-Gjedde

Arne Nævra (SV)

Spørsmål

Arne Nævra (SV): Hvilke konklusjoner sitter statsråden igjen med etter krisesituasjonen utenfor Hustadvika i helga, og er det riktig at det er Staten som skal dekke en redningsaksjon, mens rederiet ikke skal betale et øre, og i så fall syns han dette er riktig i lys av denne alvorlighetsgraden og den enormt sterke veksten i cruisetrafikken i norske farvann og vil han sette ned et offentlig utvalg som skal se på hele beredskapssituasjonen for den sterkt økende cruisetrafikken i norske farvann?

Grunngiving

Krisesituasjonen og redningsaksjonen rundt cruiseskipet Viking Sky i helga reiser fundamentale spørsmål både om cruisetrafikkens enorme vekst i Norge og om beredskapen til å handtere cruisebåter i vanskeligheter og et eventuelt forlis i norske farvann.
Antall cruiseturister i Norge har økt fra ca. 100 000 til nær 800 000 de siste 25 årene. Antall anløp økte fra ca. 1030 til 2150. Dette skjer i farvann som byr på barske værforhold og for Svalbards vedkommende is og kulde. I 2018 har det ankommet rundt 46.000 internasjonale cruisepassasjerer på Svalbard. Det kommer nå skip med opptil 6000 passasjerer inn Isfjorden og til Longyearbyen.
I romjula havarerte en tråler i Hinlopen-stredet på Svalbard, og hele besetningen på 14 ble reddet av Sysselmannens helikopter i en krevende redningsaksjon. Hva om dette hadde vært en cruisebåt med flere tusen passasjerer – mange av dem eldre og i dårligere fysisk forfatning?
Vi legger merke til at professor Odd Jarle Borch ved Universitetet Nord, som er sentral i forskningen på dette feltet, påpeker at Justis- og beredskapsdepartementet har vært fraværende når det gjelder å kartlegge beredskapsbehovet i lys av nye utfordringer. Dette har i stedet blitt gjennomført av den maritime næringen selv gjennom SARINOR-prosjektene.
Mange stiller seg spørsmålet om ikke cruisenæringen i større grad må stå økonomisk ansvarlig ved redningsoperasjoner, og at den i større grad må underlegges kontroll og begrensninger på bakgrunn av den kolossale veksten vi ser, både i antall passasjer og størrelser på skipene. Dessuten går mange av dem nå veldig langt nord, ettersom isen i større grad trekker seg tilbake og åpner nye havområder. På toppen av det hele ser vi at værforholdene blir stadig tøffere i nord.

Ingvil Smines Tybring-Gjedde (FrP)

Svar

Ingvil Smines Tybring-Gjedde: Det var en svært dramatisk og alvorlig redningsaksjon som foregikk utenfor Hustadvika lørdag ettermiddag og natt til søndag 24. mars i år da cruiseskipet «Viking Sky» mistet motorkraften og drev mot land i storm og stor sjø. Heldigvis gikk ingen menneskeliv tapt, selv om flere opplevde personskader.
Sjøfartsdirektorat og Statens Havarikommisjon er i gang med undersøkelser, og politiet har startet granskning av ulykken. Mange spørsmål omkring hendelsen vil vi få svar på etter hvert, men det første inntrykket man sitter igjen med er at redningsaksjonen var vellykket. Redningsmannskapet gjorde en imponerende innsats. Samarbeidet mellom ulike offentlige instanser, private aktører og frivillige så ut til å fungere godt. Hovedredningssentralen på Sola koordinerte redningsressurser fra blant annet Kystvakten, den offentlige redningshelikoptertjenesten, helikoptre fra petroleumsnæringen og privateide taubåter. På land stilte Sivilforsvaret, Heimevernet, og ulike frivillige organisasjoner og privatpersoner opp, kommunenes beredskap fungerte og flere sykehus håndterte passasjerer med personskader. Det er kort tid siden hendelsen og all oppsummering er ikke foretatt, men et slikt samspill mellom statlig, kommunal, privat og frivillig innsats i redningstjenesten er kritisk og ser tilsynelatende ut til å ha fungert som den skulle under redningsaksjonen.
Den norske staten tar ikke betalt for å redde menneskeliv. Innsatsen fra offentlige etater, som for eksempel Forsvaret og helsevesenet, dekkes over hver enkelt etats budsjetter. Det vil kunne dukke opp en lang rekke økonomiske krav i slike hendelser, for eksempel kostnader med innlosjering og hjemtransport av passasjerer, erstatning av personlige eiendeler som har gått tapt, erstatningskrav fra passasjerer og lignende. Hvordan slike kostnader skal dekkes ligger ikke til min rolle å avgjøre da det er et forhold mellom rederi og forsikringsselskap.
Som jeg opplyste til Stortinget i en interpellasjon den 12. februar 2019 så har regjeringen gjort mye de siste årene for å øke sjøsikkerheten i nord. Det aller viktigste er arbeidet for å forebygge ulykker. Regjeringen arbeider nasjonalt og internasjonalt for å sikre at fartøy og utstyr er egnet for operasjon i polare farvann og at kapteinen og mannskap har nødvendig opplæring til å håndtere de utfordringer de kan komme ut for, og at skipet opereres deretter. Noe av det viktigste arbeid som har vært gjort for å sikre en bærekraftig utvikling i skipsfarten i nord er FNs sjøfartsorganisasjon IMOs arbeid med Polarkoden. Polarkoden, som ble vedtatt i 2015 og trådte i kraft 1. januar 2017, vil bidra til å redusere sannsynligheten for uønskede hendelser, og herunder øke sikkerheten for skip og mannskap, og beskyttelse av det sårbare miljø i disse områdene.
Cruisetrafikk og skipsbasert turisme har økt de siste årene, ikke minst i nord og på Svalbard. Store, oversjøiske cruiseskip med over 5000 personer om bord anløper havna og ekspedisjonscruiseskip med opptil 200 personer trafikkerer store deler av øygruppen. I 2015-2017 økte antall passasjerer innen cruise fra 45 000 til 60 000. Økningen i aktivitet gir økt risiko for ulykker. Beredskapen og redningstjenesten på Svalbard er betydelig styrket de senere årene gjennom tilføring av ressurser og forebyggende tiltak. Regjeringen vurderer fortløpende dimensjoneringen av beredskapen og forbyggende tiltak i lys av aktiviteten på øygruppen og endringer i risikobildet.