Skriftleg spørsmål fra Ingvild Kjerkol (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:1288 (2018-2019)
Innlevert: 22.03.2019
Sendt: 22.03.2019
Svart på: 01.04.2019 av helseminister Bent Høie

Ingvild Kjerkol (A)

Spørsmål

Ingvild Kjerkol (A): Hvordan ser regjeringen for seg at prosjektet Én innbygger – én journal skal finansieres videre for den delen av landet som ikke tilhører Helse Midt-Norge, hva skal være kommunens ansvar, og hva påligger det staten å ta ansvaret for?

Grunngiving

I Prop. 1 (2018 -2019) foreslo regjeringen å redusere bevilgningen til Én innbygger – én journal med 50 mill. kroner. Begrunnelsen var at bevilgningen i 2018 var til et tidsavgrenset oppdrag knyttet til forprosjektet om nasjonal kommunal journal. I svar på budsjettspørsmål sa regjeringen at den skulle komme tilbake til oppfølgingen av Én innbygger – én journal, når kvalitetssikringen av utredningen var ferdig. Det er bevilget midler til Helseplattformen i Helse Midt Norge, men prosessene mot en samordnet utvikling av de øvrige regionale helseforetakenes journalløsninger, og utredningen av felles journalløsning for kommunene utenom Midt-Norge vil også måtte prioriteres.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Som representanten viser til er arbeidet med Én innbygger - én journal delt opp i tre overordnede tiltak: 1) Helseplattformen i Midt-Norge, 2) samordnet utvikling av de øvrige regionale helseforetakenes journalsystemer og 3) en felles journalløsning for kommunene utenom Midt-Norge.
Helseplattformen i Midt-Norge har nylig underskrevet kontrakt med leverandør, og skal i gang med å sette opp løsningen som etter planen vil tas i bruk i 2021. Helse Midt-Norge har i statsbudsjettet for 2019 fått lån til spesialisthelsetjenestens del av prosjektet. I tillegg ble det etablert en tilskuddsordning tilsvarende den faste investeringskostnaden for kommunene og fastlegene. Dette er et tilskudd som skal betales tilbake med renter etter hvert som kommuner og fastleger tar i bruk løsningen. Ordningen er etablert for å legge til rette for deltakelse fra kommuner og fastleger i Midt-Norge, slik at verken Helse Midt-Norge eller de kommuner som går inn i prosjektet skal bære risikoen for manglende deltakelse. Lån og tilskudd utbetales i tråd med framdriften i prosjektet.
De regionale helseforetakene utenfor Midt-Norge har startet et felles arbeid om en samordnet utvikling av sine løsninger for pasientjournal og -administrasjon, og leverte høsten 2018 en plan for dette. Jeg har i foretaksmøte bedt de regionale helseforetakene om innen 1. oktober 2019 å levere en felles beskrivelse av tiltak knyttet til etablering av felles grensesnitt mot nasjonale tjenester og en felles tilnærming til arbeidet med overgang til strukturert journal. I utgangspunktet vil en slik utvikling skje innenfor de regionale helseforetakenes økonomiske rammer.
En nasjonal journalløsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste utenom Midt Norge-regionen har vært utredet av Direktoratet for e-helse i samarbeid med 44 kommuner fra hele landet. Konseptvalgutredningen anbefalte konsept 7 En nasjonal journalløsning med helhetlig samhandling. De eksterne kvalitetssikrerne leverte sin KS1-rapport til Helse- og omsorgsdepartementet i desember 2018. KS1-rapporten har samme anbefaling som konseptvalgutredningen. Regjeringen har ennå ikke tatt stilling til anbefalingen, eller hvordan kostnadene for journal- og samhandlingsløsningen skal fordeles mellom kommuner, regionale helseforetak og myndighetene. Jeg vil eventuelt komme tilbake til denne fordelingen i ordinære budsjettprosesser.