Grunngiving

Unge verden over engasjerer seg nå og krever handling av dagens politikere for å stoppe de farlige klimaendringene og ødeleggelsen av biologisk mangfold.
Det handler ikke om å avholde tilfeldig såkalte "toppmøter" med ungdommene, men om å gjennomføre forpliktende planer for klimakutt og gi unge større innflytelse på beslutninger som tas på alle nivå.
Medvirkning er et viktig verktøy for lokaldemokratiet, inkludering og for å gi innbyggere eierskap til og styring over utviklingen som skjer i områdene de bruker. Nasjonalt er det Plan- og bygningsloven som regulerer medvirkning. I loven har medvirkning i motsetning til byggesaksdelen (SAK10 og TEK17) ingen forskrift som utdyper hvordan medvirkning skal foregå og hvordan man konkret skal oppfylle forpliktelsene. Dette gir rom for skjønn og tolkning som ofte medfører til en lav grad av medvirkning. Særlig blant unge mennesker. Internasjonalt har Norge forpliktet seg til FNs bærekraftsmål, Ny Urban Agenda og EU Urban Agenda, alle disse tre utviklingsstrategiene understreker hvor viktig det er for innbyggere, og stat, at man har inkluderende og deltakende medvirkning når samfunnet skal utvikles.
Forskningsprosjektet EVAPLAN2008 belyser utfordringene ved medvirkning: 67 % av plansjefene mener at det ikke tilrettelegges for medvirkning utover lovens minstekrav. Det er også store forskjeller i støtte til medvirkning; kun 42 % av utbyggere, i forhold til 80 % av politikere, mener at det er viktig å sikre god medvirkning.
Unge mennesker er fremtidens beslutningstakere, men blir ikke vurdert som nåtidens samfunnsdeltakere. Ungdom er en ressurs for samfunnsplanleggingen. Det er mange årsaker til undervurderingen av ungdom. Blant annet er det et sterkt fagmiljø som omkranser arealplanlegging, og sterke markedskrefter bak mange utbyggingsprosjekter. Det å aktivt gå ut og søke innspill synes ikke å være en etablert fremgangsmåte, og fremstår som unntaket fremfor regelen. De juridiske rammene for arealplanlegging tilrettelegger for uklare fremgangsmåter for å oppfylle medvirkningskravet. I tillegg kan språket som brukes innen dette feltet sies å representere en barriere, da det preges av å være svært teknisk. I sum gjør dette at det kan oppfattes som vanskelig for unge mennesker å trå over terskelen for første gang og engasjere seg i en sak i lokalsamfunnet. Det krever en konkret tilrettelegging for unge å kunne medvirke i demokratiet.