Dokument nr. 15:1213 (2018-2019) Innlevert: 13.03.2019 Sendt: 14.03.2019 Svart på: 25.03.2019 av helseminister Bent Høie
Tellef Inge Mørland (A): Lovverket for bruk av tvang innen psykisk helsevern ble i 2017 strammet inn.Hvilke evalueringer og erfaringer har man gjort som følge av disse endringene, og har man tilstrekkelig grunnlag for å kunne konkludere med at disse endringene har virket etter hensikten og til pasientenes beste?
Bent Høie: Den viktigste endringen i 2017 var at mangel på samtykkekompetanse ble innført som et vilkår for å bruke tvang. Pasienter som har samtykkekompetanse, har fått rett til å avslutte behandling eller nekte å ta imot tilbud om behandling. Det er unntak ved alvorlig selvmordsfare eller alvorlig fare for andres liv eller helse. Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å evaluere lovendringen for å kartlegge brukernes og behandlernes erfaringer. Helsedirektoratet gav Senter for medisinsk etikk (SME) ved Universitetet i Oslo i oppdrag å gjennomføre en kvalitativ evaluering av lovendringene. Formålet med evalueringen var å få økt kunnskap om betydningen av det nye vilkåret om manglende samtykkekompetanse, om hvordan vurderingene av samtykkekompetanse gjennomføres, om praktisering av nært relatert lovverk og om behov for opplæring. I prosjektet ble det gjennomført intervjuer med til sammen 60 personer fra ulike informantgrupper som er berørt av lovendringene (blant annet helsepersonell fra spesialisthelsetjenesten og kommunale tjenester, pasienter og pårørende). I tillegg ble relevante deler av pasientjournaler analysert.Evalueringen viser at lovendringene synes i stor grad å være implementert i spesialisthelsetjenesten, men i mindre grad i de kommunale tjenestene. Videre er det et stort behov for opplæring og veiledning i å vurdere samtykkekompetanse. Lovendringene har trolig ført til økt fokus på pasientautonomi og grundigere samtaler med pasientene og de pårørende. Lovendringene stiller større krav til alternativer til tvang, styrket samhandling med kommunale tjenester og samarbeid med de pårørende. Alle informantgruppene som ble intervjuet mente at lovendringene har ført til økt rettsikkerhet og bedre mulighet for brukermedvirkning for pasienter innen psykiske helsetjenester. Spesielt personer med brukererfaring var opptatt av at lovendringene representerer et stort skritt i riktig retning mot å styrke brukeres autonomi.Både ansatte i tjenestene og pårørende ytret bekymring for om lovendringene kan komme til å føre til flere kortere innleggelser og økt belastning på pårørende. Ansatte og pårørende mente også at lovendringene kan føre til økt press på og behov for kommunale tjenester, frivillige alternativer og samhandling. Flere av de ansatte mente at lovverket har utviklet seg til å bli uoversiktlig og komplisert, og at det er behov for en forenkling av lovverket.I oppdraget fra departementet ble Helsedirektoratet også bedt om å beskrive hvordan kravet om samtykkekompetanse påvirker omfanget av bruk av tvang. Denne kvantitative delen av evalueringen ventes ferdigstilt i løpet av høsten. For å få mindre og riktigere bruk av tvang i helse- og omsorgstjenesten må vi fornye og forbedre regelverket. Dagens bestemmelser om tvang i helse- og omsorgstjenestene er knyttet opp mot ulike diagnoser og ulike pasient- og brukergrupper. Det er spredt over fire ulike regelverk. Dette gjør reglene uoversiktlige for både pasienter og behandlere. I 2017 oppnevnte derfor Regjeringen et utvalg som skulle gjennomgå dette regelverket. Utvalget ble bedt om å foreslå endringer som møter behovene i dagens og morgendagens helse- og omsorgstjeneste og se på hvordan regelverket kan gjøres klarere og mer samordnet. Det nye regelverket skal også støtte opp under målet om å skape pasientens helsetjeneste.Utvalget skal levere sin innstilling 18. juni i år.