Skriftleg spørsmål fra Sigbjørn Gjelsvik (Sp) til næringsministeren

Dokument nr. 15:1187 (2018-2019)
Innlevert: 11.03.2019
Sendt: 11.03.2019
Rette vedkommende: Utenriksministeren
Svart på: 22.03.2019 av utenriksminister Ine Eriksen Søreide

Sigbjørn Gjelsvik (Sp)

Spørsmål

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): På hvilke områder har handelsavtalen med EU fra 1973 vært i kraft etter 1.1.1994, permanent eller midlertidig, og hvilke endringer har blitt gjort i avtalen siden 1.1.1994?

Ine Eriksen Søreide (H)

Svar

Ine Eriksen Søreide: Frihandelsavtalen med EF fra 1973 er ikke sagt opp, men EØS-avtalen erstattet fra 1. januar 1994 i all hovedsak denne med unntak for fiskeri- og landbruksområdet. EØS-avtalens artikkel 120 slår fast at med mindre annet er bestemt i denne avtalen, og særlig i protokoll 41 og 43, skal bestemmelsene i denne avtalen gå foran bestemmelsene i bestående bilaterale eller multilaterale avtaler som forplikter Det europeiske økonomiske fellesskap på den ene side og en eller flere EFTA-stater på den annen side, i den utstrekning det samme saksområde er regulert av denne avtalen.
Frihandelsavtalen av 1973 inneholdt opprinnelig ikke bestemmelser om fiskeri og landbruk, men dette ble fremforhandlet i en etterfølgende brevutveksling, som knyttes til frihandelsavtalen.
For landbruksvarer ga Norge preferansetoll til EU på blomster, grønnsaker, frukt og vin gjennom tilhørende brevvekslingsavtaler. Disse konsesjonene er fremdeles gyldige, og fremgår i dag av tollsatsene i tolltariffen for de aktuelle produktene.
For fisk er det tollsatsene i frihandelsavtalen og tilhørende brevveksling som danner utgangspunktet for tollnedtrapping regulert i EØS-avtalens protokoll 9. I forbindelse med utvidelsene av EU i 1986, 1995, 2004, 2007 og 2013 har Norge gjennom kompensasjonsavtaler fått permanente bilaterale tollfrie importkvoter for fisk til EU. Disse er hjemlet som tilleggsprotokoller til frihandelsavtalen av 1973. I tillegg ble det framforhandlet importkvoter for fisk ved reforhandling av EØS-bidragene i 2009 og 2014, som også er hjemlet som tilleggsprotokoller til frihandelsavtalen av 1973. Disse kvotene er midlertidige. Dagens kvoter gjelder fram til 2021.