Skriftleg spørsmål fra Hege Haukeland Liadal (A) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:1009 (2018-2019)
Innlevert: 15.02.2019
Sendt: 18.02.2019
Svart på: 25.02.2019 av olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg

Hege Haukeland Liadal (A)

Spørsmål

Hege Haukeland Liadal (A): Hvordan forsikrer statsråden seg at Equinor bruker sin innkjøpsmakt slik at underleverandører også får være med på oppturen, gitt de tilbakemeldinger vi får fra f.eks. rederiene om at ratene er så lave at det ville vært uforsvarlig å ta på seg oppdraget?

Grunngiving

En sunn og bærekraftig leverandørkjede er viktig for alle operatører på norsk sokkel. Equinor kontrollerer mellom 70 og 80 prosent av produksjonen på norsk sokkel, noe som gir Equinor et særskilt ansvar. Equinor har etter oljeprisfallet i 2014 hatt flere år med store kostnadsreduksjoner. I begynnelsen av februar leverte de igjen veldig gode resultater til tross for en lavere oljepris. Men ifølge flere underleverandører er det rederier og leverandørindustrien som bidrar med de største kuttene.
Ifølge næringen, har Equinor fram til i dag tilbudt rederiene oppdrag til en pris lavere enn det oppdragene koster å utføre. Dette er ikke bærekraftig på lang sikt. For at norsk sokkel skal være attraktiv i fremtiden, må vi bygge videre på den unike kompetansen vi har her i Norge. En verdikjede hvor leverandørene hevder at de i praksis må selge sine tjenester til priser som ikke gir forsvarlig fortjeneste vil ikke overleve over tid. Konsekvensene av dette kan være at vi mister verdifulle selskap og arbeidstakere som kan bidra til innovasjon og teknologiutvikling for havnæringene i framtiden.
Leverandørene sier de ikke kan leve lenge med en situasjon der de mener det kun er oljeselskapene som har stor fortjeneste, mens leverandørene taper penger.
Det gir mindre mulighet for å investere i ny teknologi, kompetanse og kapasitet. Dette handler om tusenvis av arbeidsplasser på sjø og land. For å jobbe smartere og utvikle bedre løsninger, må en ha kapital.

Kjell-Børge Freiberg (FrP)

Svar

Kjell-Børge Freiberg: Det vises til mitt svar av 18. februar 2019 på spørsmål nr. 930 til skriftlig besvarelse fra representanten Pollestad om samme problemstilling.

Som det framgår av dette svaret har departementet nylig gjennomgått konkurransesituasjonen på norsk sokkel grundig, herunder Equinors innkjøpsmakt. Gjennomgangen ble presentert i budsjettproposisjonen for 2019. Her konkluderte departementet med at det ikke var behov for myndighetstiltak. En samlet energi- og miljøkomite sluttet seg til regjeringens vurderinger uten merknader.

Departementet har ansvaret for eieroppfølgingen av statens eierskap i Equinor. Dette følges opp i henhold til selskapslovgivning og veletablerte prinsipper for statens eierskapsutøvelse. Disse prinsippene har fått bred oppslutning i Stortinget. Det betyr blant annet at det er styret og ledelsen i Equinor som er ansvarlig for alle kommersielle sider ved selskapets virksomhet, herunder anskaffelser av varer og tjenester.

Kontrakter og oppdrag på norsk sokkel skal tildeles etter konkurranse. Det er de ulike selskapene i næringen selv som til enhver tid må posisjonere seg i de ulike markedene for varer og tjenester. Dette gjelder også for rederiene og øvrig del av den maritime delen av næringen.

Enkelte delmarkeder i næringen er fortsatt preget av overkapasitet etter oljeprisfallet i 2014. Hvordan tilbuds- og etterspørselssituasjonen i det enkelte delmarkedet er, gir utslag i de rater og vilkår som nye kontrakter, etter konkurranse i markedet, sluttes til. De forretningsmessige utfordringene – som de enkelte selskapene møter i ulike deler av syklene i næringen, er de selv ansvarlige for og best til å håndtere ut fra den konkrete situasjon bedriften befinner seg i.

Jeg opplever i min kontakt med ulike selskap i næringen at de er opptatt av å opprettholde en konkurransedyktig leverandørindustri over tid. En næring som er preget av nødvendig mangfold, innovasjon og konkurranse i de ulike segmentene. Dette fordi konkurranse mellom flere leverandører av varer og tjenester i de ulike delmarkedene er viktig for at oljeselskapene kan lete etter, bygge ut og produsere olje og gass effektivt over tid.