Skriftleg spørsmål fra Willfred Nordlund (Sp) til samfunnssikkerhetsministeren

Dokument nr. 15:1005 (2018-2019)
Innlevert: 15.02.2019
Sendt: 18.02.2019
Svart på: 21.02.2019 av samfunnssikkerhetsminister Ingvil Smines Tybring-Gjedde

Willfred Nordlund (Sp)

Spørsmål

Willfred Nordlund (Sp): Hva er regjeringens plan ved langvarig nedetid på nødnett?

Grunngiving

Viser til artikkel fra NRK 15.02.19 hvor både nødnett, mobil og strøm har vært nede i deler av Nordland.

Ingvil Smines Tybring-Gjedde (FrP)

Svar

Ingvil Smines Tybring-Gjedde: Nødnett eies og forvaltes av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) på vegne av staten. I tråd med Stortingets forutsetninger er Nødnett bygget i stor grad på eksisterende infrastruktur, og benytter derfor telelinjer og strømlinjer fra kommersielle tilbydere.
Nødnett er robust bygget med doble linjer til basestasjoner og har større nødstrøm-kapasitet enn andre nett. Nødnett har strenge krav og gode resultater til oppetid, døgn-kontinuerlig overvåkning og avtaler om kort utrykningstid for å rette feil i hele landet. DSB opplyser at årlige oppetidstall for Nødnett var i 2015: 99,95 %, 2016: 99,77 %, 2017: 99,83 % og i 2018: 99,84 %.
I Nødnett er det minimum 8 timer nødstrøm, og en rekke basestasjoner har 20 og 48 timer nødstrøm. Dersom en basestasjon mister kontakt med resten av Nødnett kan denne fortsatt gi lokal dekning til nødnettradioer i området. Nødnettradioer kan også brukes direkte radio til radio, uten å gå via en basestasjon og de fleste kjøretøymonterte radioer vil ha mulighet til å operere som en lokal basestasjon med begrenset funksjonalitet, enten for å gi lokal dekning eller for å opprette forbindelse fra radioer som kommuniserer lokalt til Nødnett. Transportable basestasjoner med satellittkommunikasjon vil kunne utplasseres og kobles til resten av infrastrukturen for å etablere tilleggsdekning ved større langvarige hendelser. Sentrale funksjoner i kjernenettet er også dublert.
Selv om Nødnett inneholder en rekke forsterkende mekanismer vil det kunne rammes av feil i tele- og strømnettene, f.eks. ved ekstremvær og stort snøfall. Det er derfor viktig at brukere har planer for hvordan de skal takle bortfall av Nødnett og andre ekom-tjenester, være godt kjent med mulighetene til å bruke Nødnett lokalt, planlegge for alternative løsninger og øver på dette. DSB har utgitt en veileder som gir innspill til lokale og regionale risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser). Veilederen vektlegger viktigheten av å ha planer for å håndtere situasjoner også ved utfall av Nødnett. Fylkesmannsembetene fører tilsyn med om kommunene har en helhetlig ROS hvor dette inngår, og DSB følger opp Fylkesmannsembetene gjennom styringsmøter. I tillegg er det viktig å øve på slike hendelser. Under den store totalforsvarsøvelsen Trident Juncture som ble gjennomført høsten 2018 ble det bl.a. øvd på bortfall av e-kom og mange etater, sektorer og forvaltningsnivåer fikk mulighet til å øve på å håndtere en slik type hendelse.
Jeg har stor forståelse for at nødetater, kommuner og andre aktører synes det er krevende at også Nødnett går ned når andre kritiske samfunnsfunksjoner blir borte. DSB jobber derfor kontinuerlig for å øke robustheten ytterligere i Nødnett.