Dokument nr. 15:688 (2018-2019) Innlevert: 08.01.2019 Sendt: 08.01.2019 Svart på: 14.01.2019 av barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland
Freddy André Øvstegård (SV): Regjeringen har brukt 5 år på å innføre gjeldsregister, for å hindre at folk tar opp for mye i lån, etter ivrig arbeid fra opposisjonen. NRK 7.1.19 skriver at gjeldsregisteret ikke inkluderer all gjeld, for eksempel hva man skylder det offentlige, null om studielån og ingenting om lån til bolig eller bil. I samme sak avviser statsråden å vurdere en utvidelse, til å gjelde all gjeld.Hvorfor vil ikke statsråden at all gjeld skal registreres, mener hun at for eksempel store boliglån ikke er relevant?
Linda Hofstad Helleland: I de senere årene har vi sett en sterk økning i norske husholdningers gjeldsbelastning. Det aller meste av gjelden er boliglån, men også annen gjeld er betydelig, bl.a. utgjør usikret forbruksgjeld nå over 110 mrd. kr. Stadig flere opplever problemer som følge av for mye forbrukskreditt. På bakgrunn av dette har regjeringen iverksatt en ordning med gjeldsinformasjon, slik at de som låner ut penger kan se hvor mye forbruksgjeld kundene har fra før. Tre ulike selskaper fikk ved årsskiftet tillatelse til å samle inn og utlevere opplysninger om privatpersoners gjeld. Jeg har tro på at dette vil være et viktig bidrag til å redusere gjeldsproblemene i private husholdninger, og jeg er svært glad for at vi nå er kommet i gang med dette.Det er riktig at ordningen ikke omfatter all gjeld. Det er først og fremst to grunner til at vi har valgt å starte kun med usikret forbrukskreditt. Den viktigste grunnen er at informasjon om den usikrede gjelden ikke finnes i et register fra før. Med lån til bolig og bil er det annerledes, siden slik gjeld kan gjenfinnes i allerede eksisterende registre, ettersom panteretten er tinglyst. Det er derfor ikke et like stort behov for å registrere pantesikret gjeld. For det andre ser vi at uheldig opptak av usikret forbrukskreditt er en viktig bidragsyter til gjeldsproblemer. Det er derfor viktig å prioritere en ordning for denne typen gjeld.Jeg vil ikke utelukke at det kan være aktuelt å ta inn annen gjeld i ordningen på et senere tidspunkt.Jeg har for øvrig lagt opp til å foreta en grundig evaluering av gjeldsinformasjonsloven om to år, jf. vedtak i forbindelse med Innst. 356 L (2016–2017), hvor «Stortinget ber regjeringen evaluere ordningen med nasjonal gjeldsinformasjon og komme tilbake til Stortinget med en sak om dette senest to år etter at valgte system er opprettet.» Jeg vil da også vurdere spørsmålet om utvidelse av ordningen med flere typer gjeld.