Skriftleg spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helseministeren

Dokument nr. 15:662 (2018-2019)
Innlevert: 29.12.2018
Sendt: 02.01.2019
Svart på: 11.01.2019 av helseminister Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Hva er statsrådens faglige begrunnelse for å gjøre det mindre lønnsomt for sykehus å legge inn øyeblikkelig hjelp-pasienter?

Grunngiving

Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene innfører fra og med 2019 endringer i finansieringsordningen for sykehusene. For en rekke tilstander – deriblant akutt magesmerte, akutt brystsmerte, akutt hodepine eller hjernerystelse – blir det mer lønnsomt for sykehusene å behandle pasienter poliklinisk i akuttmottaket, og mindre lønnsomt med innleggelse.
I Helsedirektoratets grunnlagsdokument for innsatsstyrt finansiering (ISF) i 2019 heter det at hensikten med endringene er «å understøtte ønsket faglig innretning av øyeblikkelig hjelp og redusere insentiver til overnatting i sykehus».
Imidlertid er det uklart hvorfor dette er en «ønsket faglig innretning». Da statsråden i en uttalelse til NRK varslet at regjeringen ville gjøre det mer lønnsomt å sende pasientene hjem uten innleggelse, advarte Legeforeningen mot tiltaket. Sykehusansatte opplever allerede i dag et stort press på sengeplasser, som både utgjør en risiko i pasientbehandlingen og gjør det vanskeligere å jobbe effektivt i sykehusene, ifølge foreningen (NRK, 1. september).
I kjølvannet av at en 43 år gammel hjertepasient døde i akuttmottaket på Haukeland universitetssjukehus, er det avdekket en kraftig økning i antallet avviksmeldinger fra de ansatte om flere forhold i mottaket. Blant annet er det hittil i år sendt 92 avviksmeldinger om dårlig pasientflyt mellom akuttmottaket og andre avdelinger, mot 21 avviksmeldinger samme periode i fjor.
Ifølge verneombudet for sykepleierne i akuttmottaket bruker de ansatte ofte «veldig mye tid og arbeid på å få pasienten videre til andre avdelinger, på grunn av kapasitetsmangel der» (NRK, 19. desember).
Selv om poliklinisk behandling for mange pasienter er tilstrekkelig og faglig forsvarlig, er det bekymringsfullt hvis økonomiske insentiver bidrar til at sykehusene sender hjem pasienter som ut fra en faglig vurdering burde vært innlagt.
På denne bakgrunnen bes statsråden utdype den faglige begrunnelsen for å sende flere pasienter hjem uten innleggelse, fremfor å øke sengekapasiteten i sykehusene.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: En grunnleggende forutsetning er at helsetjenester som tilbys eller ytes skal være forsvarlige etter de lover og regler som gjelder. Spesialisthelsetjenesten har bl.a. ansvar for å tilrettelegge sine tjenester slik at personell som utfører tjenestene, blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter, og slik at den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert tjenestetilbud. Finansieringsordningene skal ikke være styrende for valg av pasientbehandling.
Som følge av bl.a. den medisinske og teknologiske utviklingen har spesialisthelsetjenesten gått i retning av mer poliklinisk behandling og dagbehandling. Dreining av ressurser fra døgnbehandling til poliklinisk behandling og dagbehandling har vært en ønsket utvikling som forventes å fortsette de kommende årene.
Helsedirektoratet fikk i oppdrag i 2018, i samarbeid med de regionale helseforetakene, å utrede ev. endringer i innsatsstyrt finansiering for å understøtte ønsket faglig innretning av øyeblikkelig hjelp og redusere insentiver til overnatting i sykehus. Helsedirektoratet ble videre bedt om, i samarbeid med de regionale helseforetakene, å kartlegge hvordan ulike måter å organisere øyeblikkelig hjelp-funksjonen på har påvirket ressursbruk og evnen til å gi rett behandling så raskt som mulig. Rapporten fra Helsedirektoratet peker på at de fleste helseforetak eller sykehus har foretatt omlegging av pasientbehandling i akuttmottak, med den hensikt å gi bedre pasientbehandling og avklare flest mulig pasienter tidlig i forløpet. Flere helseforetak eller sykehus har gitt tilbakemelding om at akuttmottakene i dag er preget av stor klinisk aktivitet, akuttmedisinske prosedyrer og komplekse medisinske vurderinger.
Omleggingen av ISF-regelverket fra 2017 til 2018, og fra 2018 til 2019, har dreid seg om å gjøre finansieringsordningen mer nøytral for hvordan tjenestetilbudet er utformet. Det legges til grunn at det er individuelle, medisinske vurderinger som skal avgjøre hvordan den enkelte pasient diagnostiseres og behandles, herunder om overnatting i sykehus er nødvendig eller hvor mange timer en pasient behøver å oppholde seg i et akuttmottak.