Svar
Jan Tore Sanner: Kunnskapsdepartementet vedtok i september 2017 en felles strategi for freds- og menneskerettighetssentrene (fotnote 1). Strategien konkretiserer statens innsats hva gjelder freds-, dokumentasjons- og formidlingsarbeidet, samt retningslinjer for statens finansielle bidrag til stiftelsene som arbeider med dette. Med bakgrunn i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteens føringer i behandlingen av Innst. 12 S (2015-2016) og debatten i Stortinget, valgte Kunnskapsdepartementet å begrense strategien til å omhandle de syv freds- og menneskerettighetssentrene som får tilskudd over departementets budsjett. Stortinget er orientert om strategien gjennom omtale i Prop. 1 S for statsbudsjettet i 2018.
Sentrene er uavhengige, private stiftelser. Sentrene mottar likevel betydelig statlig støtte, og strategien har en forventning om at sentrene kommer sammen, lærer av hverandre og blir bevisst den felles rollen de har i arbeidet ut mot samfunnet. Målet for sentrenes tilskudd er at de skal utføre formidling og undervisning, og for noen også forskning og dokumentasjon. Målgrupper er utdanningsinstitusjoner og allmennheten, med særlig vekt på barn og unge. Det har vært viktig for departementet med god involvering av sentrene i utarbeidelsen av strategien. Strategien er derfor utarbeidet i tett dialog med sentrene og aktuelle departementer.
I utarbeidelsen av strategien er det lagt til grunn at sentrene utfyller hverandre temamessig. Det legger til rette for en helhetlig, sammensatt og landsdekkende strategi. Strategien understreker også at sentrene er selvstendige og at dette er viktig for at de skal kunne fylle sin funksjon og rolle i samfunnet. Strategien tar utgangspunkt i sentrenes arbeid med barn og unge, forskning- og dokumentasjon og internasjonalt arbeid. I tillegg beskriver strategien utviklingen ved fredssentrene, herunder finansiering og investering i lokaler. Strategien konkretiserer statens og fredssentrenes bidrag til at Norge oppfyller sine forpliktelser i FNs deklarasjon om menneskerettighetsundervisning.
Regjeringen har høy prioritet på arbeidet med freds- og menneskerettighetssentrene og demokratilæring for barn og unge. Regjeringen har en strategisk satsning på det arbeidet sentrene gjør, noe som synliggjøres gjennom større bevilgninger over statsbudsjettet de siste årene.
Strategien stadfester at sentrene skal styrke forskningen og forsøks- og utviklingsarbeidet med særlig sikte på formidling og holdningsskapende tiltak rettet mot barn og unge. I revidert nasjonalbudsjett for 2018 ble det bevilget 6,4 mill. til 5 nye stillinger ved fire av fredssentrene. Det vil blant annet styrke senternes arbeid med forskning, undervisning og formidling.
Videre stadfester strategien at staten skal bidra til at sentrene kan tilby opplæring av barn og unge i menneskerettigheter og demokrati. På oppdrag fra departementet har HL-senteret, sammen med Wergelandsenteret og Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo, utviklet Dembra – demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme. Dembra er et kompetanseutviklingstiltak for skolen og skal bidra til forebygging av rasisme, antisemittisme og udemokratiske holdninger. I løpet av de siste årene har flere av fredssentrene blitt med i Dembra-prosjektet, og flere senter vil bli involvert i prosjektet i tiden framover.
Regjeringen har bevilget 1,5 mill. kroner i revidert nasjonalbudsjett for 2018 og foreslått å bevilge 3 mill. kroner i 2019 til et opplæringstilbud i demokratisk medborgerskap i samarbeid mellom Wergelandsenteret, 22. juli-senteret og Utøya AS. Dette er midler som fra og med 2020 er tenkt som en fast bevilgning over statsbudsjettet, og tilbudet skal dekke skoler fra hele landet.
Strategien slår også fast at staten skal sørge for at offentlige forpliktelser til freds- og menneskerettighetssentrenes vernede bygg opprettholdes. Departementet har bidratt med særskilte investeringer ved flere senter de senere årene. Falstadsenteret mottok i revidert nasjonalbudsjett 2013 1 mill. kroner til Kommandantboligen, Narviksenteret mottok 92,8 mill. kroner over RNB 2013 og 2014 til nytt bygg og Arkivet mottok 2 mill. kroner i 2013 og 15 mill. kroner over statsbudsjettet i 2016 til nybygg for å koble eksisterende bygg sammen. I forslag til statsbudsjett for 2019 er det bevilget 52 mill. kroner til HL-senteret for et tilbygg som skal gi mer plass til arbeidet senteret gjør med vilkårene for minoriteter i Norge.
Strategien har ført til bedre samarbeid mellom de ulike freds- og menneskerettighetssentrene. Blant annet gjennomførte de flere fellesaktiviteter og hadde felles stand under Arendalsuka 2018. De har også felles direktørmøter to ganger i året hvor Kunnskapsdepartementet inviteres til å delta.
Strategien har vært et positivt tilskudd til regjeringens arbeid med freds- og menneskerettighetssentrene. Kunnskapsdepartementet vil fortsette å arbeide videre med forpliktelsene den gir i arbeid med menneskerettigheter, toleranse og demokratilæring, slik regjeringen også har vist at vi vil gjøre i forslaget til statsbudsjett for 2019.
-----------------------------------
Fotnote:
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/en-felles-strategi-for-freds--og-menneskerettighetssentrene/id2574209/