Skriftleg spørsmål fra Morten Ørsal Johansen (FrP) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:350 (2018-2019)
Innlevert: 12.11.2018
Sendt: 13.11.2018
Svart på: 15.11.2018 av klima- og miljøminister Ola Elvestuen

Morten Ørsal Johansen (FrP)

Spørsmål

Morten Ørsal Johansen (FrP): Kan statsråden redegjøre for hvordan Stortingets to flertallsmerknader om kongeørn følges opp?

Grunngiving

Det refereres til to flertallsmerknader i innstilling 335 S (2015-2016):

«Flertallet ber Klima- og miljødepartementet sende på høring forslag til endringer av bestemmelsene om skadefelling, som målrettet kan bidra til færre tap av beitedyr til kongeørn i områder med særskilt skadeomfang.»

«Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet ber regjeringen også igangsette en forsøksordning for forvaltning av kongeørn innenfor rammene av rovviltforliket. En ordning begrenses til områder på Fosen-halvøya og i Troms, hvor kongeørn er stedvis en stor utfordring for beitedyr. En slik forsøksordning vil bidra til verdifull kunnskap om forvaltningspraksis.»

Klima- og miljødepartementet sendte ut et forslag om endring av bestemmelsen om skadefelling av kongeørn på høring med frist 4. september 2017. 29 høringssvar ble mottatt av departementet. Det er imidlertid ikke registrert fremgang i saken etter dette.

Ola Elvestuen (V)

Svar

Ola Elvestuen: Klima- og miljødepartementet følger opp flertallsmerknadene fra Innst. 335 S (2015-2016) våren 2016, om å sende på høring forslag til endringer av bestemmelsene om skadefelling, som målrettet kan bidra til færre tap av beitedyr til kongeørn i områder med særskilt skadeomfang. Det samme gjelder flertallsmerknaden om å igangsette en forsøksordning for forvaltning av kongeørn innenfor rammene av rovviltforliket, begrenset til områder på Fosen-halvøya og i Troms.
Departementet har hatt på høring forslag til videre oppfølging av flertallsmerknadene fra Stortinget. Klima- og miljødepartementet sendte 21. juni 2017 på alminnelig høring forslag til midlertidige endringer i rovviltforskriften om skadefelling av kongeørn og kongeørnprosjekter. Forslaget innebærer at det i prosjektområdene på Fosen og i Troms kan tillates felling av kongeørn forut for skade og uten at det foreligger en akutt skadesituasjon, så fremt det foreligger fare for større skade. Forutsetningen er at det er dokumentert større skadeomfang over flere år i samme område. Det kan også gis skadefellingstillatelser knyttet opp mot et bestemt område og tidspunkt, uten krav til identifisering av skadegjørende individ. Tilbakemeldingene fra de fleste i høringsrunden er at det er behov for mer kunnskap.
Forskningsprosjektet på Fosen i Trøndelag er besluttet videreført og er iverksatt. I Troms er det gjennomført mer intensiv kartlegging av kongeørnbestanden som et nødvendig grunnlag for det videre arbeidet. Etter planen skulle også et nytt forskningsprosjekt starte opp i Troms fra 2018. Etablering av et nytt forsknings-prosjekt er helt avhengig av samarbeid med blant andre tamreinnæringen lokalt, og så langt har vi ikke lykkes å få dette på plass.
Kongeørnbestanden er beregnet å telle 963 kongeørnpar. Det betyr at bestanden ligger omtrent midt i Stortingets fastsatte bestandsmål på 850-1200 hekkende par. Det er dermed ikke rom for en større bestandsreduksjon.
Vi vurderer fortsatt om fellingsadgangen skal utvides i Fosen og i Troms. Samtidig er det viktig at vi fører en kunnskapsbasert forvaltning, og det er satt av betydelige midler til forskningen på kongeørn. På bakgrunn av kongeørnas status som fredet art, bestandsmålet, høringsrunden, mangelfull kunnskap og store usikkerheter om den tapsreduserende effekten av skadefelling, er dette imidlertid krevende problemstillinger som det tar tid å utrede og følge opp.
En hovedårsak til at saken er krevende er at det er stor usikkerhet rundt omfanget av ulike tapsårsaker, og om mulige bakenforliggende årsaker til kongeørnskader, slik som dyrehelse. Dette bekreftes både av tidligere forskning på Fosen og av høringsinnspillene. Det er også usikkert hvilke tiltak som er mest effektive og hensiktsmessige. Spesielt er det usikkert om, og hvor stor, tapsreduserende effekt skadefelling av kongeørn har. Det er både fordi nye kongeørner som er unge og uetablerte raskt vil komme inn og overta ledige områder, og fordi det ved tilfeldig uttak av kongeørn er veldig usikkert om individene som skytes er skadegjørende på sau og/eller tamrein.
Etter ønske fra reindriftsnæringen, Sametinget og Norske Reindriftssamers Landsforbund ble arbeidet med ny erstatningsforskrift for tamrein stilt i bero høsten 2017. Årsaken var blant annet at det var behov for mer kunnskap om kongeørnas rolle som skadegjører.
NHO reiseliv har i høringen spilt inn at konsekvensene for reiselivet, både i prosjektområdene og eventuelle ringvirkninger på nasjonalt nivå, må belyses. Reiselivet er en av verdens raskest voksende næringer og Norsk reiseliv har en årlig verdiskapning på 70 milliarder og nesten 140 000 ansatte. Mulige konsekvenser for reiselivet bør derfor utredes før en eventuell endring av forskriften som liberaliserer skadefellingen av kongeørn.