Carl-Erik Grimstad (V): Hva vil helseministeren gjøre for at synssjekk etter hjerneslag iverksettes raskere og mer omfattende enn det som gjøres i dag?
Grunngiving
Under Norges blindeforbunds seminar på verdens synsdag 11. oktober ble det lagt fram tall som viser at 60 % av de som får hjerneslag kan bli rammet av synsproblemer.
Dokumentasjonen bak disse tallene kan diskuteres, men det som er sikkert per i dag er at mange ikke får utredet synsvanskene sin godt nok. Mitt inntrykk er at det ofte ikke er god nok kartlegging av synsvanskene i slagenhetene, og kanskje heller ikke blant fastlegene. Vi har verktøyene, men vi bruker de trolig ikke tilstrekkelig systematisert.
Personer med slike synsproblemer får store utfordringer i hverdagen. De oppdager ikke hindringer, velter ting, overser folk de møter, har vansker med å finne fram i butikker, osv. Det vil også kunne føre til trafikkulykker, da sjåfører med synsutfall kan overse personer og gjenstander i veibanen, og som fotgjenger oppdager de ikke andre trafikanter tidsnok.
Mange pasienter opplever problemer som kunne vært mindre om de hadde fått bedre kartlegging av synsvanskene og fått oppfølging av synspedagog, kursing i Blindeforbundets senter i Hurdal eller lignende tilbud ellers i landet. Enkelte steder er det knapt noe tilbud. Dersom alle med synsvansker og behov for oppfølging skal få hjelp, trengs det sannsynligvis større kapasitet. På kurs får de slagrammede informasjon og lærer teknikker for å takle synsvanskene best mulig. Det resulterer i at mange opplever bedring, og/eller at det blir enklere å leve med skadene.
Det trengs åpenbart bedre dokumentasjon på effekten av rehabilitering etter synsfeltutfall og andre synsskader som følge av hjerneslag, tilsvarende rehabilitering og opptrening etter lammelse i et bein eller en arm. Det er trolig et betydelig potensiale bare man kommer raskt nok i gang. Når man kan trene opp igjen andre skader, som for eksempel lammelse så godt, er det rimelig å anta at man kan trene opp igjen også deler av hjernen som har med synet å gjøre. Plastisiteten i hjernen og evnen til reorganisering i hjernebarken, som gjør det mulig for områder som ikke er skadet å ta over noe av funksjonen for skadet vev, er størst i starten. Men for å få den fulle effekten av den omtalte behandlingen, trengs åpenbart mer forskning.