Skriftleg spørsmål fra Ingunn Foss (H) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:109 (2018-2019)
Innlevert: 11.10.2018
Sendt: 12.10.2018
Rette vedkommende: Klima- og miljøministeren
Svart på: 24.10.2018 av klima- og miljøminister Ola Elvestuen

Ingunn Foss (H)

Spørsmål

Ingunn Foss (H): Flere bønder har mistet husdyr fordi folk kaster søppel langs veiene.
Dette er først og fremst et ansvar som ligger hos den enkelte som forårsaker dette, men er det noe statsråden kan gjøre for å stoppe dette?

Grunngiving

I forbindelse med tørken i sommer besøkte jeg flere bønder på Sørlandet og ble opprørt over å høre at flere av dem hadde mistet husdyr fordi folk kaster søppel langs veiene. Plast, glass og metall blir malt opp av fôrhøsteren og er vanskelig å oppdage før det havner i magene til dyrene. Dette fører til store lidelser for dyrene og tapte inntekter for bøndene.

Ola Elvestuen (V)

Svar

Ola Elvestuen: Spørsmålet er forelagt meg av landbruks- og matministeren. Jeg svarer her på den delen av spørsmålet som går på forurensning og forsøpling, og kommer ikke inn på spørsmål som berører dyrevelferd.
Avfall på avveie er et problem som medfører både en belastning på naturmiljøet og en betydelig kostnad for samfunnet. Det er viktig å understreke at det gjelder et generelt forbud mot forsøpling. Det er kommunene som er forurensningsmyndighet for forsøplingssaker etter forurensningsloven. Kommunen har ansvar for å følge opp forsøplingssaker og gi pålegg om opprydding til den ansvarlige. Regjeringen har foreslått å innta en ny hjemmel i forurensningsloven som åpner for bruk av overtredelsesgebyr blant annet i saker om ulovlig forsøpling. Ved å gi kommunen en mulighet til å ilegge overtredelsesgebyr for å sanksjonere lovbrudd, vil vi få et fleksibelt og effektivt sanksjonssystem som vil virke mer preventivt enn dagens system. Det vil på sikt redusere risikoen for skader på miljø og helse.
Et godt avfallssystem er avgjørende for å forebygge at forsøpling oppstår. Kommunene skal sørge for innsamling og behandling av avfallet fra husholdningene. Vegmyndighetene har også et ansvar for å legge til rette for at det finnes gode løsninger som folk kan bruke for å unngå forsøpling langs veiene. Vegmyndighetene skal sørge for oppsetting og tømming av avfallsbeholdere langs offentlige veier, der folk erfaringsmessig etterlater seg avfall. I tettbygde strøk er det kommunen som har dette ansvaret.
Selv om avfallssystemet fungerer godt, er det likevel behov for ytterligere tiltak for å forhindre at plast, glass, metall og annet avfall kommer på avveie. Regjeringens langsiktige politikk på dette området fremgår av stortingsmeldingen om avfall som ressurs (Meld. St. nr. 45 (2016-2017) "Avfall som ressurs – avfallspolitikk og sirkulær økonomi"). Regjeringen har foreslått en rekke tiltak som skal bidra til å redusere avfallsmengden, gi en bedre avfallshåndtering og redusere forsøpling. Meldingen inneholder blant annet en egen plaststrategi.
Regjeringen arbeider blant annet med å redusere bruken av unødvendige engangsartikler av plast. Jeg har tatt initiativ til et mer forpliktende samarbeid med ulike deler av bransjen. Miljødirektoratet har også fått i oppdrag å vurdere ulike virkemidler for å redusere miljøkonsekvenser av engangsartikler av plast. I mai la EU-kommisjonen frem forslag til et direktiv for å redusere miljøkonsekvensene av engangsprodukter av plast og for en bedre bruk av ressurser. Det er foreslått at land må innføre ulike tiltak for ulike grupper engangsprodukter av plast. Tiltakene omfatter blant annet forbud, mål om betydelig reduksjon, utvidet produsentansvar og merking av produkter. Jeg har sendt innspill til EUs styrende organer med forslag til hvordan regelverket kan forbedres.
Pant på drikkevareemballasje skal bidra til å hindre at drikkevareemballasje ender opp som forsøpling i naturen og motivere til økt innsamling. Regjeringen har styrket panteordningen for drikkevareemballasje ved å øke panten fra 1 kr til 2 kr for flasker og bokser med opptil ½ liter innhold og fra 2,50 kr til 3 kr for emballasje med over ½ liter innhold.
Det arbeides også for å øke materialgjenvinningen av andre avfallstyper. Miljødirektoratet leverte for kort tid siden en utredning om økte krav til utsortering og materialgjenvinning av plastemballasje. Miljødirektoratets forslag er et viktig første skritt for å nå de svært ambisiøse målene for materialgjenvinning av plast på EU-nivå, som også vil gjelde for Norge.
Utvikling av en sirkulær økonomi er et viktig steg for å redusere avfallsmengden på sikt. Det er et stadig økende behov for å utnytte ressursene i avfallet bedre. Økte krav til materialgjenvinning vil gradvis bidra til at det utvikles nye markeder for blant annet resirkulert plast. Da vil også avfallet trolig få en større verdi, som igjen vil bidra til økt innsamling.