Dokument nr. 15:2276 (2017-2018) Innlevert: 14.09.2018 Sendt: 17.09.2018 Svart på: 01.10.2018 av barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland
Jenny Klinge (Sp): VG har nylig publisert en sak om en muslimsk mann som ikke fikk komme til en jobbsamtale i Posten etter at han varslet på forhånd om at han av religiøse årsaker ikke håndhilser på kvinner.Kan Barne- og likestillingsministeren gjøre klart om norsk regelverk sikrer at dette er lovlig å gjøre av Posten og andre bedrifter og arbeidsgivere som kommer i befatning med problemstillingen?
Linda Hofstad Helleland: Jeg vil først presisere at departementet ikke behandler denne typen enkeltsaker. Det er diskrimineringsnemnda som håndhever likestillings- og diskrimineringsloven. Nemnda er et uavhengig kollegialt forvaltningsorgan, administrativt underlagt departementet. Dette innebærer at departementet legger til grunn vanlige prinsipper for styring av underliggende organer i forvaltningen hva gjelder den administrative delen av virksomheten, men departementet kan ikke gi instruks om eller omgjøre nemndas utøving av myndighet i enkeltsaker. Jeg kan derfor ikke kommentere denne saken spesielt, men vil i det følgende kort skissere hovedtrekkene i norsk rett og praksis på området.De generelle forpliktelsene til å sikre menneskerettighetene og forhindre diskriminering, herunder retten til fri religionsutøvelse, fremgår av Grunnloven. Likestillings- og diskrimineringsloven forbyr diskriminering blant annet på grunn av religion og livssyn, jf. § 6 første ledd. Diskriminering kan være direkte, dvs. en handling eller unnlatelse som har som formål eller virkning at en person blir behandlet dårligere enn andre. Diskriminering kan også være indirekte, slik at en tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse fører til at personer stilles dårligere enn andre. Jeg gjør oppmerksom på at forskjellsbehandling likevel kan være lovlig. Forskjellsbehandling som har et saklig formål, er nødvendig for å oppnå formålet og ikke er uforholdsmessig inngripende overfor dem som rammes, anses ikke som diskriminering.Denne saken illustrerer en situasjon der hensynet til kjønnslikestilling og hensynet til religionsfrihet må avveies. I Norge har vi foreløpig ingen praksis på tilsvarende saker, men Diskrimineringsnemnda har nå til behandling en sak med tilsvarende problemstilling. Det skal etter planen fattes vedtak i denne saken i oktober.I Nederland har man i to rettsavgjørelser, fra hhv 2008 og 2009, kommet til at det ikke er diskriminerende å kreve at man håndhilser på det motsatte kjønn. Retten viste i de to sakene til at det å nekte å håndhilse på det motsatte kjønn bryter med de generelle adferdsreglene som gjelder i det nederlandske samfunnet, og at man ønsker å beskytte kvinner mot kjønnsdiskriminerende adferd.I Sverige har det nylig blitt avsagt dom med det motsatte resultat i en sak om håndhilsning, der en kvinne med henvisning til sin religion ikke håndhilste på en mannlig medarbeider. Retten kom der til at kvinnens adferd er beskyttet av den Europeiske menneskerettskonvensjon § 9 som omhandler retten til religionsfrihet.Disse sakene reiser viktige prinsipielle problemstillinger. Jeg vil understreke at vi ikke kan ta likestillingen for gitt når likeverdsprinsippet blir satt under press. Mitt klare standpunkt vil alltid være at menn og kvinner er like mye verdt i samfunnet, og skal likebehandles i arbeidslivet. Det er et viktig fundament som vi må bevare.