Skriftleg spørsmål fra Olaug Vervik Bollestad (KrF) til kulturministeren

Dokument nr. 15:2273 (2017-2018)
Innlevert: 14.09.2018
Sendt: 14.09.2018
Svart på: 21.09.2018 av kulturminister Trine Skei Grande

Olaug Vervik Bollestad (KrF)

Spørsmål

Olaug Vervik Bollestad (KrF): Har statsråden vurdert og undersøkt muligheten for at Den norske kirke kan fortsette å få fødselsmeldinger når kirkens medlemmer får barn, frem til behandlingen av ny trossamfunnslov til neste år?

Grunngiving

Grunnet endringer i folkeregisterloven vil Dnk f.o.m. 1. oktober ikke lenger få informasjon om når medlemmer får barn, noe som gjør det vanskeligere å få sendt ut dåpsinvitasjon til alle tilhørige.
Departementet har tidligere gitt uttrykk for at kirkelovens bestemmelser (paragraf 3 nummer 10) ikke er tilstrekkelige til å gjelde som unntak fra de relevante endringene i folkeregisterloven som nå trer i kraft. Samtidig har det blitt sendt signal om at en slik hjemmel skal vurderes i forbindelse med behandling av ny trossamfunnslov. Derfor mener KrF at det ville vært enklere om overgangsordningen kunne blitt forlenget frem til behandling av ny trossamfunnslov i 2019, og ber derfor om å få statsrådens vurdering av situasjonen.

Trine Skei Grande (V)

Svar

Trine Skei Grande: Etter lov 7. juni 1996 nr. 31 om Den norske kirke (kirkeloven) § 3 nr. 2 anses barn «å høre inn under Den norske kirke fra fødselen såfremt en av foreldrene er medlem». Barn som anses å høre inn under Den norske kirke, blir medlem av kirken når det er døpt, jf. loven § 3 nr. 5. I kirkeloven § 3 nr. 10 første punktum heter det at «[p]ersoner som anses å høre inn under eller er medlem i Den norske kirke, registreres i et sentralt medlemsregister for Den norske kirke».
Den norske kirke har fått digitale fødselsmeldinger direkte fra Folkeregisteret. Koblet med medlemsinformasjon registrert på foreldre, har det dermed vært mulig å føre tilhørige inn i medlemsregisteret og deretter sende ut dåpsinvitasjoner. Fra og med 1. oktober 2018 vil Den norske kirke ikke lenger kunne motta fødselsmeldinger fra Folkeregisteret.
Taushetsplikten etter lov 9. desember 2016 nr. 88 om folkeregistrering (folkeregisterloven) § 9-1 omfatter opplysninger om hvem som er den registrerte personens barn. Etter folkeregisterloven § 10-2 kan taushetsbelagte opplysninger utleveres til «offentlige myndigheter og virksomheter og til private virksomheter som har hjemmel i lov til å innhente opplysninger fra Folkeregisteret uten hinder av taushetsplikt». Ovennevnte bestemmelser i kirkeloven gir ikke Den norske kirke hjemmel til å få utlevert taushetsbelagte opplysninger fra Folkeregisteret.
I folkeregisterloven § 13-1 tredje ledd er det gitt følgende overgangsbestemmelse om utlevering av opplysninger fra Folkeregisteret:
«Vedtak om utlevering av opplysninger fra Folkeregisteret truffet med hjemmel i lov 16. januar 1970 nr. 1 om folkeregistrering, bortfaller ett år etter at denne loven trer i kraft. Dersom parten innen dette året har søkt om tilsvarende utlevering av opplysninger, gjelder vedtaket frem til registermyndigheten har truffet vedtak i saken.»
Folkeregisterloven trådte i kraft 1. oktober 2017. Loven åpner ikke for at den generelle overgangsperioden etter § 13-1 tredje ledd kan forlenges.
Hvorvidt Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn bør gis hjemmel til å innhente opplysninger fra Folkeregisteret om barn som fødes av samfunnets medlemmer, vil bli vurdert i Kulturdepartementets pågående arbeid med å utforme forslag til en ny lov for Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn.