Dokument nr. 15:1994 (2017-2018) Innlevert: 02.08.2018 Sendt: 02.08.2018 Svart på: 06.08.2018 av fiskeriminister Per Sandberg
Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Viser til statsrådens svar i offentligheten rundt hans private reise til Iran den siste tiden. Det er viktig for Stortinget å være forsikret om at det har blitt gjort skikkelige vurderinger knyttet til potensiell rolleblanding, sikkerhetsrisiko eller inhabilitet knyttet til reisen. Kan jeg be om at statsråden beskriver hvilke vurderinger som har blitt gjort, og om aktuelt regelverk har blitt fulgt?
Per Sandberg: Min reise til Iran kom i stand som følge av endrede ferieplaner, og reisen var en feriereise. Jeg reiste med mitt private pass, ikke tjenestepass, og på turistvisum. Selv om jeg ikke hadde møter med representanter for landets myndigheter eller næringsliv så er en statsråd alltid statsråd. I tråd med gjeldende rutiner beskrevet i Håndbok for politisk ledelse skulle jeg sørget for at Statsministerens kontor ble varslet om reisen i forkant. Jeg varslet departementet den 23. juli, dagen etter jeg ankom Iran, og SMK ble varslet påfølgende dag. På reisen hadde jeg med min mobiltelefon, noe som ikke er i henhold til PSTs råd for sikkerhet på reise til Iran. Når nye statsråder tiltrer holdes det en orientering for dem på Statsministerens kontor hvor en rekke tema for utøvelsen av rollen som statsråd gjennomgås. Her får vi også briefer fra de ulike sikkerhetstjenestene. Regjeringen får også jevnlige briefer av sikkerhetstjenestene, blant annet en årlig gjennomgang i forkant av offentliggjøring av de åpne trusselvurderingene. Ved behov utarbeides det en trusselvurdering av Politiets sikkerhetstjeneste i forkant av tjenestereiser. Derfor hadde jeg en sikkerhetsbrief om Iran i forkant av det offisielle besøket i 2016. I disse briefene har etterretningstrusselen og IKT-sikkerhet vært tema. Det er alltid viktig å følge råd fra sikkerhetstjenestene og gjeldende rutiner. Jeg handlet ikke i tråd med disse da jeg tok med meg mobiltelefonen og ikke varslet om min reise. Dette har jeg tatt lærdom av og vil følge sikkerhetsråd og rutiner heretter. Etter reisen er mobiltelfonen overlevert til PST. Jeg har fått ny mobiltelefon og nytt simkort, samt gjennomført andre sikkerhetstiltak som å bytte passord.Mobiltelefoner har risiko for hacking og avlytting både i og utenfor Norge. Derfor er det begrensninger på bruken. Mobiltelefoner kan for eksempel ikke medbringes i regjeringskonferanser og flere andre møter. Jeg vil understreke at gradert informasjon etter sikkerhetsloven ikke sendes på e-post eller SMS, og slike dokumenter ligger ikke på mobiltelefonen. Jeg har tilgang til departementets saksbehandlingssystem via mobiltelefonen. Det er omfattende sikkerhetsløsninger knyttet til denne tilgangen til saksbehandlingssystemet. Av hensyn til IKT-sikkerheten i departementet, beskrives ikke de tekniske løsningene her. Tilgangen gir heller ikke adgang til andre departementers saksbehandlingssystemer. Det har blitt stilt spørsmål ved min habilitet som følge av min relasjon til Bahareh Letnes. Jeg og mitt departement har ikke håndtert noen saker som angår eller har betydning for Letnes sitt firma. Når det gjelder min habilitet, så er jeg ansvarlig for å gjøre den vurderingen. Om jeg er i tvil så vil jeg be om råd fra mitt embetsverk. Dette er i tråd med vanlig praksis, som omtalt i Håndbok for politisk ledelse kap.14.6.2. Letnes har sendt en åpen søknad til NFD i 2016 som ble avslått. Søknaden ble besvart av Nærings- og fiskeridepartementet på ordinært vis. Jeg var ikke del av saksbehandlingen og kjente ikke til søknaden.Omtalen av vårt forhold har medført mye oppmerksomhet og spekulasjoner og det er stilt spørsmål om Bahareh Letnes sin bakgrunn, som jeg ser behov for å adressere. Jeg har derfor bedt om en samtale med PST.Norges politikk overfor Iran er godt kjent. Norge er kritisk til menneskerettighetssituasjonen i Iran, spesielt den omfattende bruken av dødsstraff. Vi er også kritisk til Irans rolle i flere av konfliktene i regionen. Dette er iranske myndigheter fullt klar over. Min feriereise vil ikke ha innvirkning på norsk Iran-politikk eller påvirke Norges forhold til Iran eller andre land. Norsk Iran-politikk ligger fast.Jeg viser også til statsministerens svar på spørsmål nr. 1988 fra Stortingsrepresentant Terje Aasland og mitt svar på spørsmål nr. 1999 fra stortingsrepresentant Geir Pollestad som begge gjelder min reise til Iran.