Skriftleg spørsmål fra Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) til kulturministeren

Dokument nr. 15:1942 (2017-2018)
Innlevert: 26.06.2018
Sendt: 27.06.2018
Svart på: 04.07.2018 av kulturminister Trine Skei Grande

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp)

Spørsmål

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp): Medfører det riktighet at to kommersielle aktører nå har kontroll over hvilke andre som får slippe til på det nasjonale DAB-nettet og dermed også kan holde mulige konkurrenter borte fra det helt frem til 2032, og er det i så fall i tråd med Stortingets intensjon om eiermangfold i "Melding St.8 (2010-2011), og vil ministeren ta initiativ til at Medietilsynet skal finne ut hvor mange som hører på DAB, altså ikke digital lytting som inkluderer internett og mer, men faktisk DAB-lytting?

Grunngiving

DAB er langt på vei begrunnet med behov for å styrke radiomangfoldet. Gjennom hele prosessen har det vært fokus på NRKs behov for plass til flere kanaler, og at radiopublikummet etterspør flere kanaler og et bredere tilbud.
Ser vi på det riksdekkende nettet i dag så har NRK flere kanaler og det er også flere kommersielle kanaler. Men det er ikke like opplagt om det virkelig er et bredt og godt innholds mangfold, eller om det bare er blitt mer av det samme. Det er grunn til å spørre seg om det faktisk er de midlertidig gjenværende FM kanalene og radio over internett som gir mangfold i radiotilbudet om dagen.
Men svaret på det er vanskelig å få så lenge vi ikke vet hvor mange som egentlig benytter seg av disse tilbudene og av DAB.
På eiersiden kan det være grunn til å spørre seg om eiermangfoldet som Stortinget ønsker seg, er godt nok ivaretatt. Det er i dag kun 3 avsendere på nasjonal DAB-kringkasting, hvorav 2 av disse er operert og eid av utenlandske selskaper.
Løsningen med at MTG og Bauer har fått enerett til det utbygde nettet utover det NRK bruker kan se ut om har ledet til et homogent fremfor mangfoldig radiotilbud. Ser vi på f.eks. Radio 3:16 som ikke får tilgang til det nasjonale DAB-nettet, er vel det et godt eksempel på at mangfoldet uteblir fra det nasjonale tilbudet. I følge Radio 3.16 selv (i episode 18 av podcasten "Hvem slukket FM?") hadde de inngående samtaler med Bauer og var klare til å underskrive avtale om nasjonal DAB-distribusjon, da Bauer overraskende trakk seg fra avtalen. Det gjorde at kanalen ikke kom seg på det nasjonale nettet.
Aftenpost en viser ellers i en reportasje 13 .12 .2017 til at MTG gjennom avtale med KUD har fått eksklusiv rett til det nasjonale nettet helt frem til 2031. Som jo er oppsiktsvekkende lenge. Ekstra beklagelig mener jeg de er for eiermangfoldet dersom det i tillegg også er laget en like langvarig eksklusivitetsavtale med den andre internasjonale kommersielle aktøren på det nasjonale DAB-nettet.
Senterpartiet er opptatt av å sikre muligheten for nasjonale kringkastere til også å være på det nasjonale DAB-nettet, på lik linje med en rekke land vi ønsker å sammenligne oss med, hvor det fra myndighetenes side blir tilrettelagt for at nasjonale aktører skal få benytte kringkastingsplattformene.
Jeg håper at Kulturministeren deler det standpunktet og at hun derfor vil gå grundig inn i problematikken rundt innholds- og eiermangfoldet på radio.

Trine Skei Grande (V)

Svar

Trine Skei Grande: Etableringshindrene for riksdekkende radio er senket som følge av digitaliseringen av radio. Det er avsatt frekvenser til i alt fem frekvensblokker for DAB. NRK disponerer i dag én blokk, MTG og Bauer Media har tatt i bruk kapasiteten i en annen, mens en tredje frekvensblokk er tatt i bruk til lokalradio. Den fjerde frekvensblokka kan bygges ut for riksdekkende eller regionale sendinger, dersom det er etterspørsel. Den femte blokka er koordinert til digital radio men det har så langt ikke vært etterspørsel etter frekvensene i denne blokka. Det er følgelig ledig kapasitet i det riksdekkende nettet for radio.
Jeg kan følgelig ikke se at det er rimelig å hevde at to aktører blokkerer andre kommersielle aktører fra tilgang til nettet. Hvor mange riksdekkende kanaler og hvor stort eiermangfold vi får vil i første rekke avhenge av det kommersielle grunnlaget for radiodrift i årene fremover.
Stortingsrepresentanten Sem-Jacobsen spør videre om jeg vil ta initiativ til å be Medietilsynet om å undersøke hvilke plattformer radiolyttingen skjer på. Begrunnelsen for spørsmålet er tilsynelatende muligheten for at mangfoldet i radiotilbudet ikke kan tilskrives DAB, men i realiteten skyldes gjenværende FM-kanaler og radio over internett.
Etter min oppfatning er det viktigste at mediepolitikken faktisk legger til rette for økt mangfold. Digitaliseringen av radio, som et bredt flertall i Stortinget har sluttet seg til, har bidratt til økt mangfold på tilbudssiden. Mens FM-nettet rommet 5 riksdekkende kanaler, har man i dag 31 riksdekkende digitale kanaler. Det bidrar også til å øke mangfoldet at kringkasterne distribuerer radiokanaler på nett, i tillegg til å kringkaste dem i DAB-nettet. Publikums faktiske bruk indikerer også at publikum opplever at det nye radiotilbudet gir større mangfold og bredde. Tall fra januar 2018 viser eksempelvis at 34 prosent av all radiolytting var på nye kanaler som hadde liten eller ingen distribusjon på FM.
Det finnes for øvrig tall som sier noe om hvilke plattformer folk benytter til digital lytting. Kantar har i flere år utført slike undersøkelser på oppdrag fra bransjeorganisasjonen Digitalradio Norge. Tall fra 2018 viser at lyttingen på alle digitale plattformer vokser, at bruken av FM-radioer faller og at lytting på DAB-radio vokser mest og er klart størst. Radiolytting måles dessuten elektronisk i den såkalte PPM-undersøkelsen i regi av Kantar. Et landsomfattende utvalg er her utstyrt med et måleapparat som gjenkjenner radiolyd fra kanalene som deltar i undersøkelsen. PPM-målingene skiller mellom lytting på radio som er kringkastet og online.
Jeg har ingen grunn til å stille spørsmål ved Kantars målinger. Jeg kan følgelig ikke se noe behov for at Medietilsynet gjennomfører egne målinger av hvilke plattformer digital radiolytting skjer på.