Hans Fredrik Grøvan (KrF): Hvordan vil statsråden sørge for at det fortsatt er et sterkt og lokalt forankret Heimevern på Sørlandet som kan ivareta behovet for trygghet og sikring slik Stortinget har forutsatt, og tar statsråden på alvor at Riksrevisjonen avdekker svakheter ved Heimevernets operative evne som er av et slikt omfang at det kan stilles spørsmål ved om Stortingets forutsetninger er oppfylt?
Grunngiving
Et sterkt og lokalt forankret Heimevern er helt sentralt for opprettholdelse av sikkerhet, og for folks opplevelse av trygghet. Heimevernet skal blant annet bistå med sikring av skjermingsverdige objekter, og har ellers flere viktige funksjoner lokalt. Nedprioritering av Heimevernet stemmer dårlig overens med de sikkerhetspolitiske utfordringene vi nå står overfor.
I Dokument 1 (2016 - 2017) som ble overlevert Stortinget 18. oktober 2016, viste Riksrevisjonen til svakheter ved den operative evnen i Heimevernet. I Dokument 3:11 (2017 - 2018) - Riksrevisjonens undersøkelse av oppfølgning av objektsikring, dokumenteres det på nytt svakheter ved Heimevernets operative evne som er i et slikt omfang at det med god grunn kan stilles spørsmål ved om Stortingets forutsetninger om et sterkt Heimevern er oppfylt.
Hovedutfordringen i Heimevernet er mangler ved visse materiellkategorier. Det er også mangler ved Heimevernets bemanning og kompetanse. Riksrevisjonen mener Heimevernets områdestruktur har lavere bemanning enn det Stortinget forutsetter i Innst. 50 S (2017–2018). Det er mangel på befal i Heimevernet, og mangel på kritisk materiell.
Ved behandlingen av Landmaktproposisjonen ble det fra regjeringens side opplyst om at en reduksjon i måltallet for soldater i Heimevernet til 38 000 kun ville bety en tilpasning til den reelle situasjonen. Stortingets vedtak om 40 000 innebar derfor en reell økning.
Gitt den totale situasjonen i Heimevernet, og med nedbemanninger blant annet på Sørlandet, er det grunn til å stille spørsmål ved hvordan regjeringen skal sikre et sterkt og lokalt forankret Heimevern fremover.