Skriftleg spørsmål fra Sigbjørn Gjelsvik (Sp) til finansministeren

Dokument nr. 15:1808 (2017-2018)
Innlevert: 12.06.2018
Sendt: 13.06.2018
Svart på: 20.06.2018 av finansminister Siv Jensen

Sigbjørn Gjelsvik (Sp)

Spørsmål

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Riksrevisjonen overleverte 5. juni en rapport til Stortinget som viser at utenlandske bedrifter i stor utstrekning jukser med internprising for å kunne betale mindre skatt enn norske konkurrenter. Ifølge Riksrevisjonen gjennomfører likevel Skatteetaten svært få kontroller av dette.
Hva har statsråden tenkt å gjøre med den omfattende skatteomgåelsen som nå er avdekket, og kommer hun til å sørge for at kontrollen blir bedre i fremtiden?

Grunngiving

Bare rundt to prosent av utenlandske bedrifter blir kontrollert for internprising – likevel avdekker Skatteetaten underrapportering av skattepliktig inntekt på 10 mrd. kroner hvert år. Det er grunn til å tro at disse ti milliardene bare er toppen av isfjellet. Den manglende kontrollen koster Norge store penger og mange arbeidsplasser.
Problemet er ikke bare det direkte tapet av skatteinntekter, som altså er i milliardklassen, men også de virkninger dette har for konkurransesituasjonen for norske bedrifter. Norske bedrifter opplever en stadig tøffere konkurransesituasjon. Så lenge konkurransen er rettferdig, er dette noe bedriftene håndterer på en utmerket måte. Men når utenlandske bedrifter ved hjelp av juks eller juridiske krumspring ender opp med å betale bare en brøkdel så mye skatt som norske bedrifter, blir det vanskelig. Resultatet er tap av norsk konkurransekraft, noe som gir ytterligere tap av arbeidsplasser og verdiskapning. Det er bemerkelsesverdig at statsråden lar dette foregå når hun bør vite hvor skadelig det er for norske bedrifter og deres ansatte. Det er også vanskelig å skjønne hvorfor ikke Skatteetaten prioriterer disse sakene høyere innenfor sine rammer. Det er et paradoks at Skatteetaten bruker store ressurser på å kontrollere folk flest og små norske bedrifter samtidig som man bare kikker to prosent av de utenlandske bedriftene i kortene. Her må man kunne finne en prioritering som er mer i tråd med norske interesser. Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at regjeringen og Finansdepartementet ikke har sikret seg nærmere opplysninger om den alvorlige situasjonen. Her må det handles – og det bør handles raskt. Norske bedrifter står i en konkurransesituasjon hver eneste dag – dette er ikke en sak der statsråden kan toe sine hender og vente på bedre vær.
For Senterpartiet er det viktige at norske bedrifter og norske arbeidstakere skal ha like gode konkurransevilkår som utenlandske, og da må man kontrollere at de utenlandske bedriftene ikke stikker fra skatteregningen og etterlater den til oss andre.

Siv Jensen (FrP)

Svar

Siv Jensen: Jeg vil først knytte noen kommentarer til representantens oppfatning av at utenlandske bedrifter i stor utstrekning jukser med internprising for å kunne betale mindre skatt enn sine norske konkurrenter. Prising av transaksjoner mellom nærstående er ofte en komplisert og sammensatt oppgave, som inneholder en stor grad av skjønn. Det går ut på å finne hva som ville vært riktig pris dersom avtalen var inngått mellom uavhengige parter. Internprising foregår i stor utstrekning både mellom parter innenlands og mellom parter i ulike land – inkludert norske selskaper med datterselskap i utlandet. Selv om kontroller viser at skattemyndighetene korrigerer de interne prisene, så betyr ikke det nødvendigvis at partene bevisst har feilpriset varene eller tjenestene. Ofte er det uenighet om hva som er riktig pris, og vurderingene kan være svært skjønnsmessige.
Det er likevel ingen tvil om at endringene i inntekt som følge av Skatteetatens kontroll av internprising er betydelige. For ordens skyld vil jeg understreke at et vedtak om økt inntekt ikke nødvendigvis gir økt skatteinngang. Dette kan skyldes at skatteetatens inntektsfastsettelse blir redusert som følge av klage- eller domstolsbehandling. Mange selskaper har dessuten skattemessige underskudd til fremføring. For disse selskapene vil endringer i inntekt som følge av Skatteetatens kontroll, først gi økt skatteinntekt når selskapet kommer i skatteposisjon.
Jeg er helt enig i at kontroll er et viktig virkemiddel på internprisingsområdet. De betydelige inntektskorreksjonene som følger av slike kontroller, underbygger dette. Men slik representanten formulerer spørsmålet kan man få inntrykk av at Skatteetaten knapt gjennomfører slik kontroll. Dette stemmer ikke. Som det fremgår av Riksrevisjonens undersøkelse, har Skatteetaten de seneste årene årlig brukt om lag 100 årsverk bare til arbeid med internprising. En stor del av denne ressursbruken har gått med til kontroll av internprising i multinasjonale selskap. Denne type kontroll er komplisert og tidkrevende, og Skatteetaten kan derfor bare kontrollere en begrenset andel av de aktuelle selskapene. Treffsikre kontrollutvalg er derfor viktigere enn antall kontroller. Jeg vil videre påpeke at kontroll ikke er det eneste virkemiddelet i Skatteetatens arbeid med internprising. I tillegg til kontroller, har etaten blant annet utstrakt dialog med skattepliktige og gjennomfører en rekke informasjons- og veiledningstiltak. Disse virkemidlene er også viktige bidrag for etterlevelse av skattereglene, selv om effekten av slike virkemidler er vanskeligere å kvantifisere.
Skatteetaten har ikke ubegrensede ressurser og må prioritere innsatsen mellom mange viktige områder og ut fra en helhetlig vurdering av hva som er best ressursanvendelse for hele etaten. Kontrollinnsatsen i etaten må derfor bygge på risiko- og vesentlighetsvurderinger. Skattedirektoratets vurdering er at kontrollomfanget på internprisingsområdet er på riktig nivå ut fra etatens samlede ressurser og risikovurderinger. Mitt utgangspunkt er at Skatteetaten står nærmest til å prioritere ressursbruken mellom ulike områder og arbeidsoppgaver basert på faglig kunnskap og vurderinger av risiko- og vesentlighet, og at Finansdepartementet ikke bør detaljstyre anvendelsen av Skatteetatens kontrollressurser. Jeg mener dette også er i samsvar med god praksis for etatsstyring.
Jeg er uenig i representantens påstand om at jeg toer mine hender når det gjelder internprising på tvers av landegrenser i multinasjonale selskap. Prising av transaksjoner i multinasjonale selskap er et utfordrende område som har høy oppmerksomhet både i Skatteetaten, Finansdepartementet og internasjonalt. Jeg mener Finansdepartementet har et godt kunnskapsgrunnlag om Skatteetatens arbeid med internprising, og jeg mener det ikke er holdepunkter for at Skatteetatens arbeid på dette området er for lavt prioritert. Som også Riksrevisjonen påpeker i sin undersøkelse, har det det siste tiåret vært en satsing på internprising i Skatteetaten, blant annet i form av økt ressursbruk og etablering av et eget riksprosjekt for internprising. Den 1. januar 2019 vil det bli etablert en egen enhet i Skatteetaten som kun skal arbeide med internprising. Dette vil gi en mer helhetlig og koordinert oppgaveløsing på dette området. Skatteetaten arbeider også med å utvikle IT-systemer som skal gjøre kontrollutvelgelsen mer treffsikker og effektiv. Jeg vet at Skatteetaten løpende vurderer behovet også for andre tiltak. Finansdepartementet vil fortsatt følge opp Skatteetatens arbeid med internprising i den løpende styringsdialogen med etaten.
Til slutt vil jeg understreke at fremgang på internprisingsområdet er avhengig av internasjonalt samarbeid, både fordi regelverket bygger på internasjonalt utviklede retningslinjer og ved at justering i norsk inntekt på grunnlag av norske skattemyndigheters vurdering av prissettingen kan resultere i dobbeltbeskatning av inntekten fra transaksjonen dersom det ikke gjøres en tilsvarende justering i inntekten hos den nærstående parten i det andre landet. Her har vi allerede oppnådd mye, blant annet ved oppfølging av OECDs retningslinjer for internprising gjennom BEPS-prosjektet. Regjeringen har også tatt flere initiativ til å motvirke overskuddsflytting, bl.a. ved å styrke rentebegrensningsregelen og å innføre land-for-land-rapportering til skattemyndighetene. En viktig del av departementets videre oppfølging av internprisingsområdet vil være fortsatt deltakelse i internasjonalt arbeid med sikte på å bidra til at det utvikles gode internasjonale standarder som kan legges til grunn for Skatteetatens arbeid med internprisingen.