Skriftleg spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til justis-, beredskaps- og innvandringsministeren

Dokument nr. 15:1783 (2017-2018)
Innlevert: 08.06.2018
Sendt: 11.06.2018
Svart på: 18.06.2018 av justis-, beredskaps- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Sivilombudsmannens forebyggingsenhet har konkludert med at kvinnelige innsatte har dårligere soningsforhold enn menn. I 2017 ble det lansert en strategi for kvinner i varetekt og straffegjennomføring (2017 – 2020) med formål om å sikre kvinner likeverdige forhold som menn, også når det gjelder innholdet i soningen. Strategien inneholder fem delmål, med tilhørende tiltak.
Hvilke tiltak i strategien er planlagt, igangsatt eller iverksatt, og hvilke tiltak iverksettes for å sikre at kvinner skal sone adskilt fra menn?

Grunngiving

Det er politisk enighet om at kvinnelige innsatte har dårligere soningsforhold enn menn. Dette konkluderte også sivilombudsmannens forebyggingsenhet med da de i perioden 2014 – 2016 besøkte 14 fengsler, derav to rene kvinnefengsler og seks fengsler der kvinner soner i fengsel med menn.
Programmet «Insider» på TV-kanalen FEM ga oss i episode 8 et innblikk i hverdagen til innsatte i et kvinnefengsel. Programmet belyser utfordringene kvinner har under soning ved at kvinnene selv beskriver og viser sin hverdag.
Likestillingsombud Hanne Bjurstrøm bekrefter og påpeker under KROM-seminaret i februar 2018 at undersøkelser viser at kvinner oftere har dårligere soningsforhold enn menn, og som ikke er tilpasset dem. Det handler blant annet om at soningsinstitusjonene er små og har få ressurser til å gi en variert aktivitets- og opplæringstilbud. Det er færre arbeidskvalifiserende arbeidsplasser i kvinnefengslene og i enkelte anstalter bærer aktivitetstilbud preg av sysselsetting. Kvinner må oftere sone langt unna hjemstedet sitt og vanskeliggjør det å holde kontakt med familie og sosialt nettverk.
I forbindelse med at Kriminalomsorgsdirektoratet lanserte strategien om kvinners soningsforhold i fengsel bekrefter også direktøren at det er en lang vei å gå for at kvinner og menn har likeverdige forhold under varetekt og soning, men at ett av hovedmålene er å få slutt på at kvinner soner sammen med menn og at strategien setter de ulike problemstillingene på kartet.

Tor Mikkel Wara (FrP)

Svar

Tor Mikkel Wara: Kvinner skal som hovedregel gjennomføre straff i egne fengsler. Dersom kvinner skal gjennomføre straff i fengsler med mannlige innsatte, skal det skje i særskilte skjermede avdelinger med tilrettelagt tilbud. Aktivitetstilbudet i fengsler kan bli begrenset av hensyn til de kvinnelige innsattes sikkerhet.
Regjeringen har opprettet 38 kvinneplasser i egne avdelinger/fengsel i regjeringsperioden for å bidra til at kvinner soner adskilt fra menn. I tillegg vil Arendal fengsel, avdeling Evje med 30 kvinneplasser på både høyt og lavere sikkerhetsnivå, etter planen, åpne i 2019.
Kriminalomsorgsdirektoratet opplyser at arbeidet med flere av tiltakene i strategien er igangsatt og tiltak som er prioritert i 2018 er blant annet:

•Kriminalomsorgen skal når det er mulig søke å unngå «samsoning» ved innsettelse av kvinner i fengsel.
•Kjønn skal utgjøre en deskriptiv variabel i kriminalomsorgens statistikk for å øke synligheten av kvinnene under straffegjennomføring.
•Kvinneansvarlige skal etableres i et «kvinneansvarlignettverk» i alle kvinnefengsler og –avdelinger, og i alle friomsorgskontor.
•Muligheten for Skype i kvinnefengslene og -avdelingene skal prioriteres.
•Antall kvinner som gjennomfører straff i institusjon og med elektronisk kontroll skal økes.
•Det skal også arbeides for at programgjennomføring i grupper skal være kjønnsspesifikke under fengselsopphold og ved gjennomføring av straff i samfunnet.