Skriftleg spørsmål fra Kari Henriksen (A) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:1751 (2017-2018)
Innlevert: 05.06.2018
Sendt: 06.06.2018
Rette vedkommende: Arbeids- og sosialministeren
Svart på: 18.06.2018 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Kari Henriksen (A)

Spørsmål

Kari Henriksen (A): Hvilke konsekvenser har Høyesteretts "avlaster 2 dommen" av 23. juni 2016 gitt for tilfanget av avlastere og støttekontakter mv., og dermed kommunenes samlede muligheter til å bidra til kvalitativt gode tilbud til utsatte barn og unge?

Grunngiving

Det har nå gått omlag 2 år siden Høyesterett avsa dommen, som førte til omfattende endringer både administrativt og økonomisk for barnevern og kommuner.

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: Svaret er utarbeidet i samarbeid med Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet som har ansvaret for de sektorer som benytter seg av avlastere.
Barneverntjenestens hovedoppgave er å gi barn og unge som trenger det nødvendig hjelp og omsorg. Barneverntjenesten skal iverksette ulike former for hjelpetiltak når barnet har behov for det. Besøkshjem og avlastningshjem er et av flere hjelpetiltak på barnevernområdet, og er forholdsvis mye benyttet. Tiltaket tilbys både som et frivillig hjelpetiltak når barnet bor hjemme og som tiltak når barn bor i fosterhjem. Innen helse- og omsorgsområdet er avlastningstiltak et tilbud til personer og familier med særlig tyngende omsorgsarbeid, og hvor formålet er å hindre overbelastning, gi omsorgsyter nødvendig fritid og ferie og mulighet til å delta i vanlige samfunnsaktiviteter.
Tidligere var personer som yter avlastning å anse som oppdragstakere. Etter Høyesteretts dom skal en avlaster etter helse- og omsorgstjenesteloven nå normalt anses som arbeidstaker. Dette innebærer at den arbeidsrettslige lovgivningen, for eksempel om arbeidstid, ferie og stillingsvern gjelder. Avlastning som ytes som et hjelpetiltak etter barnevernloven omfattes i utgangspunktet også. Regjeringen er opptatt av å få til så gode ordninger som mulig for de barna og familiene som har behov for avlastningshjem, både i barnevernet og på helseområdet.
For å gjøre det mulig fortsatt å tilby døgn- og helgeavlastning etter dommen, er det vedtatt en ny forskrift om arbeidstid for avlastere etter både helse- og omsorgstjenesteloven og barnevernloven. Forskriften trådte i kraft 1. juli 2017 og gjør at det i all hovedsak er mulig å videreføre tilbud om avlastning i opptil 48 timer. Etter at forskriften ble fastsatt har partene i kommunal sektor inngått en særavtale for arbeid som avlastere. Avtalen inneholder blant annet egne satser for avlastning etter helse- og omsorgstjenesteloven og barnevernloven.
Støttekontaktene er ikke berørt av dommen eller de tilpasninger som er gjort i forskrift og avtale.
Det er usikkert hvordan kommunene vil tilpasse seg den nye rettstilstanden og hvilke konsekvenser endringen vil få. Kommunene skal fortsatt sørge for at utsatte barn og unge får et forsvarlig tilbud, og at personer med behov for avlastning mottar nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester.
Det vises ellers til at kommuneøkonomien er styrket under denne regjeringen, noe som har gitt gode netto driftsresultater. Dette legger til rette for at kommunene kan gi et tilbud av god kvalitet til utsatte barn og unge og til andre grupper.