Dokument nr. 15:1269 (2017-2018) Innlevert: 05.04.2018 Sendt: 06.04.2018 Svart på: 12.04.2018 av helseminister Bent Høie
Nicholas Wilkinson (SV): Retten til ny vurdering er en viktig rettssikkerhetshjemmel. Den gjelder bare innenlands, noe SV støtter i vanlige saker. Men situasjonen er annerledes når det bare finnes ett miljø og pasienten dermed i praksis ikke har rett til en ny vurdering. Dette gjelder for eksempel Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme (NBTS).Vil statsråden åpne for rett til ny vurdering i utlandet når det ikke er mulig i Norge, eller vurdere nye tiltak for å sikre alle rett til ny vurdering i Norge?
Bent Høie: Jeg er enig med stortingsrepresentanten i at retten til fornyet vurdering er en viktig pasientrettighet. Jeg ser samtidig at det kan være utfordrende for enkelte pasienter med sjeldne tilstander å få fornyet vurdering i Norge fordi fagmiljøet kan være lite. Dette gjelder ikke bare for transseksualisme, men også for noen få andre pasientgrupper.Retten til fornyet vurdering etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-3 går ut på at en pasient etter henvisning fra fastlegen kan få en fornyet vurdering av sin helsetilstand av spesialisthelsetjenesten. Som kjent har retten til fornyet vurdering i utgangspunktet kun vært knyttet til spesialisthelsetjenesten i riket.Bestemmelsen har imidlertid aldri vært til hinder for at regionale helseforetak etter en konkret vurdering velger å akseptere at en pasient blir henvist til vurdering i utlandet for foretakets regning.Den 1. mars 2015 ble pasientrettighetsdirektivet implementert i norsk rett i forskrift om stønad til helsetjenester i EØS. Etter forskriften § 3 kan det ytes stønad til dekning av utgifter ved helsehjelp mottatt i EØS-land som tilsvarer helsetjenester som "ytes helt eller delvis vederlagsfritt etter spesialisthelsetjenesteloven". Pasienten kan fritt velge tjenesteyter, men refusjon ytes bare for helsehjelp som tilsvarer helsetjenester pasienten ville fått dekket av det offentlige i Norge.Etter pasient- og brukerettighetsloven § 1-3 bokstav c defineres helsehjelp bl.a. som handlinger som har diagnostisk formål. I praksis innebærer dette at en fornyet vurdering etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-3 mottatt i et annet EØS-land kan anses som helsehjelp som kan kreves refundert. Dette forutsetter at de nærmere vilkårene for refusjon etter forskrift om stønad til helsetjenester i EØS er oppfylt.Det er HELFO som behandler søknader og konkret tar stilling til om pasienter har rett til å få dekket utgifter etter forskriften.