Skriftleg spørsmål fra Nicholas Wilkinson (SV) til helseministeren

Dokument nr. 15:1072 (2017-2018)
Innlevert: 02.03.2018
Sendt: 02.03.2018
Svart på: 13.03.2018 av helseminister Bent Høie

Nicholas Wilkinson (SV)

Spørsmål

Nicholas Wilkinson (SV): I spontanspørretimen 28.2 2018 stilte jeg helseministeren tre konkrete spørsmål. Ingen ble besvart. De er alle spørsmål jeg fortsatt ønsker svar på. Vil statsråden besvare dem skriftlig i stedet?

Grunngiving

Dette var spørsmålene jeg stilte:

Vil statsråden foreslå å skjerme føde- og barseltilbudet mot de uprioriterte ostehøvelkuttene (ABE-kutt)?
Hva vil statsråden gjøre for å sikre alle kvinner en-til-en-oppfølging fra jordmor i aktiv fødsel?
Vil statsråden endre finansieringsordningen så kommuner ikke sparer penger på å bruke fastlege i stedet for jordmor?

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Regjeringen har lagt til rette for en aktivitetsvekst på om lag 2 prosent i 2018. ABE-reformen ble økt fra 0,5 prosent til 0,7 prosent i forbindelse med Stortingets behandling av budsjettforslaget for 2018. Sykehusene ble skjermet som i budsjettforslagene, og effektiviseringskravet økte med om lag 67 mill. kroner til samlet 239 mill. kroner i 2018.
Samlet sett tildeles de fire regionale helseforetakene om lag 144 mrd. kroner i 2018, og effekten av ABE-reformen er fordelt mellom de regionale helseforetakene. Det er de regionale helseforetakene som kjenner behovene i sin region best, og derfor fordeler midler ned til sine helseforetak og private virksomheter som de inngår avtale med.
Når det gjelder spørsmålet om å sikre alle kvinner en-til-en-oppfølging fra jordmor i aktiv fødsel, har Helsedirektoratet i veilederen "Et trygt fødetilbud" gitt en anbefaling om at alle fødende skal ha en jordmor hos seg så tidlig som mulig i aktiv fase av fødselen og til fødselen er over. Dette er en anbefaling, og ingen pasientrettighet. Det er et mål alle helseforetakene arbeider aktivt for å nå, men de store sesong- og dag til dag-variasjonene i fødselstall gjør det krevende å nå dette målet for 100 prosent av de fødende. I oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene for 2017 stilte jeg krav om at helseforetakene skulle dokumentere i avvikssystemet hendelser der anbefalingen om tilstedeværelse av jordmor ikke ble fulgt opp. Hensikten med dette kravet var å sikre at avvik fra anbefalingen ble brukt i helseforetakenes eget forbedringsarbeid.
Til det siste spørsmålet, viser jeg til mitt svar på spørsmål 986 til skriftlig besvarelse, der det blant annet fremgår at kommunen kan velge om den vil inngå avtale med, eller ansette personell til å utføre de tjenestene den har behov for. Det meste av forebyggende helsearbeid er rammefinansiert, men dersom kommunen ønsker at privatpraktiserende jordmor eller fastlege skal utøve f.eks. svangerskapsomsorg, er det lagt til rette for dette gjennom takstkompensasjon. Dersom legen eller jordmoren er ansatte, vil takstene de tjener inn tilfalle kommunen som arbeidsgiver. Nivået på takstene er tilpasset omsetningene i hhv. en lege- og en jordmorpraksis.
Som det også fremgår av mitt svar på spørsmål 986, er det utfordringer i noen kommuner med å rekruttere både fastleger og jordmødre, og kommuner kan samarbeide om tjenester. Det er riktig at det i en del tilfeller er mer lønnsomt for kommuner å benytte fastlege fremfor jordmor i svangerskapsomsorgen, men dette vil i hovedsak være tilfelle i kommuner med en stor andel selvstendig næringsdrivende fastleger. Forskning viser at det er svært vanlig med blandete driftsformer i allmennpraksis, og ofte har andelen fastlønn, eller subsidiert næringsdrift, sammenheng med rekrutteringsutfordringer. I mange, særlig mindre og utkant-, kommuner er det ikke pasientgrunnlag for selvstendig næringsdrift, og kommunene ansetter leger. Disse har en høyere bruttolønn enn jordmor (rundt 1,1 mill. kroner versus rundt 710 000 kroner), og vil i disse tilfellene dermed ikke utgjøre en billigere løsning for kommunen.