Skriftleg spørsmål fra Kari-Anne Opsal (A) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:825 (2017-2018)
Innlevert: 31.01.2018
Sendt: 01.02.2018
Svart på: 08.02.2018 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Kari-Anne Opsal (A)

Spørsmål

Kari-Anne Opsal (A): Vil og kan statsråden medvirke til at Harstadpakkens andel av handlingsprogrammet økes, eller at det statlige bidraget til spleiselaget økes på annen måte?

Grunngiving

Harstadpakken ble vedtatt av Stortinget i 2014 med en økonomisk ramme på 1,55 mrd.kr. Pakken inneholdt tiltak både på riks-, fylkes- og kommunale veier. Porteføljen er delt inn i 4 tiltaksområder; tunnel, tiltak langs Rv. 83, tiltak for gående og syklende og kollektivtiltak. Pakken er porteføljestyrt og tunnelen er gitt prioritet.
Samfunnsmålene for pakken er:

-Harstad sentrum skal i 2040 ha et transportsystem som gir et godt bomiljø og gjør det trivelig å gå, sykle og oppholde seg i sentrum
-Innfartsåren fra sør skal i 2040 ha et transportsystem som binder sammen bebyggelse og virksomheter på langs og tvers på en god måte for alle trafikantgrupper

I likhet med mange andre bypakker og veiprosjekter har pakken en underdekning, og i løpet av 2016 ble det klart at underdekning utgjorde 1 mrd. kr. Årsakene er sammensatte, blant annet for dårlig anslag på prosjektkostnader i forkant, generell prisstigning, endring av omfang på delprosjekter og økte kostnader enn beregnet ved å gjennomføre tiltak i by. Mange av de tiltakene som ikke blir gjennomført hvis det ikke vedtas en tilleggsfinansiering, er de tiltakene som gjorde at lokale politikere i sin tid sa ja til bompengepakken. Det er også en oppfatning om at samfunnsmålene i pakken ikke blir oppfylt hvis man stopper opp nå.
Statens vegvesen utarbeidet etter anmodning fra Harstad kommunestyre, og i samarbeid med Troms fylke og Harstad kommune, en anbefalt tilleggsfinansieringsmodell. Modellen ble vedtatt både av Harstad kommunestyre og Troms fylkesting. Som en del av spleiselaget skulle det komme et økt statlig bidrag på kr. 180 millioner, ikke gjennom økt bevilgning over NTP, men via handlingsprogrammet til Statens vegvesen. Løftet var tydelig kommunisert fra regionledelsen i Statens vegvesen, og medvirket klart til a det ble fattet vedtak om tilleggsfinansiering.
Skuffelsen var stor lokalt og regionalt da utkast til Statens vegvesens handlingsprogram 2018-2023 kom på høring. Bidraget til Harstadpakken var redusert fra 180 til 80 millioner kroner. En viktig forutsetning for tilleggsfinansieringspakken var falt bort. Lokalt og regionalt har man valget om å stoppe helt opp, redusere pakken tilsvarende, eller velte mer av utgiftene over på bilistene.

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Svar

Ketil Solvik-Olsen: Jeg vil vise til Stortingets behandling av utbygging og finansiering av Vegpakke Harstad, jf. Prop. 119 S (2013-2014) og Innst. 308 S (2013–2014). Her har Stortinget lagt til grunn at pakken forutsettes gjennomført som et porteføljestyrt prosjekt med flere delprosjekt innenfor fem ulike tiltaksområder. Som for andre porteføljestyrte tiltakspakker er det forutsatt at utbyggingen tilpasses den økonomiske rammen. Det betyr igjen at dersom kostnadene for noen av tiltakene øker, er det andre tiltak som ikke vil bli gjennomført.
Jeg er kjent med at kostnadene for de ulike tiltakene som inngår i Harstadpakken har økt vesentlig etter hvert som planleggingen har kommet lenger. Jeg er også kjent med at regionale og lokale myndigheter har tatt initiativ til å dekke kostnadsøkningene, slik at alle de opprinnelige tiltakene i vegpakken kan realiseres. De samme myndigheter har bedt om at staten forplikter seg til å bidra med 180 mill. kr utover forpliktelsen som følger av Stortingets vedtak, jf. Prop. 119 S (2013-2014) og Innst. 308 S (2013–2014).
Statens vegvesen har i utkastet til handlingsprogrammet for Nasjonal transportplan (NTP) 2018-2029 som har vært på høring, foreslått 80 mill. kr til Harstadpakken, utover de 400 mill. kr som følger av statens forpliktelser gjennom ovennevnte vedtak i Stortinget.
Porteføljestyring betyr at man må ha sterk fokus på kostnadskontroll, kostnadseffektive løsningner og reell prioritering blant mange gode formål.
Jeg mener i utgangspunktet at forutsetningene og de økonomiske rammene Stortinget har lagt til grunn for gjennomføringen av pakken må gjelde. Når Stortinget har lagt til grunn at bypakken skal styres gjennom porteføljestyring, innebærer det at prosjektet må ha sterk fokus på kostnadskontroll, kostnadseffektive løsninger og reell prioritering blant mange gode formål.
Jeg legger samtidig til grunn at det statlige bidraget til Harstadpakken i den første seksårsperioden i NTP 2018-2029 avklares gjennom Statens vegvesens handlingsprogram, som ferdigstilles i disse dager. Jeg ønsker ikke å gå nærmere i detalj om fordelingen av midler til enkeltprosjekter i handlingsprogrammet nå, men vil vise til det endelige programmet når dette foreligger.