Skriftleg spørsmål fra Nina Sandberg (A) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:532 (2017-2018)
Innlevert: 12.12.2017
Sendt: 13.12.2017
Svart på: 20.12.2017 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Nina Sandberg (A)

Spørsmål

Nina Sandberg (A): Hva vil statsråden gjøre for at læresteder som tilbyr kompletterende ettårige studier for søkere med fluktbakgrunn, kan tilby ledige plasser til søkere med utdanning utenfor EU/EØS og Sveits, inntil departementets utredning og etterfølgende stortingsvedtak foreligger?

Grunngiving

Arbeiderpartiet vil at Norge skal være et inkluderende samfunn, der innvandrere raskt kommer ut i jobb. Mange har med kunnskap og ferdigheter Norge trenger. Utdanningssystemet må gir flyktninger muligheter til å bygge på eksisterende utdanning, unødig byråkrati bør ikke bremse integreringen.
I 2016 fikk Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) midler til å tilby kompletterende utdanning for flyktninger med fullført sykepleier- eller lærerutdanning. Tilsvarende for realfag/teknologifag starter opp våren 2018 ved HiOA og ved Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU). Av ulike årsaker har HiOA ikke fått fylt opp alle studieplassene. På mitt spørsmål til statsråden om hva han vil gjøre på kort og lang sikt for å utnytte ledig kapasitet best mulig, sa statsråden seg enig i at man bør finne fleksible løsninger. Det er positivt at mitt spørsmål har resultert i at departementet har bedt HiOA om å vurdere å redusere opptakskrav i norsk og engelsk, og at statsråden vil initiere en utredning om samfunnsmessige, internasjonale og økonomiske konsekvenser ved å åpne for kompletterende utdanning for andre grupper enn de med fluktbakgrunn. HiOA skal imidlertid lyse ut studieplassene på de kompletterende studiene kommende vinter, og trenger en avklaring fra statsråden med hensyn til hvilke søkere som kan kvalifisere til studieplassene. Høgskolen mener det er best bruk av disse plassene om de kan fylles opp av søkere fra alle innvandrergrupper med fullført aktuell utdanning.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Det er viktig å gjøre veien inn i arbeidslivet kortere for innvandrere som har med utdanning fra hjemlandet. Det bidrar til bedre integrering og de får tatt i bruk kompetansen sin. Det er spesielt viktig for den gruppen innvandrere som har fluktbakgrunn, og som ikke har hatt noe valg. Derfor har regjeringen satset midler spesielt for denne gruppen.
Hovedgrunnen til at det er få søkere med fluktbakgrunn til kompletterende utdanning for øyeblikket, er blant annet at de ikke har oppnådd gode nok norsk og/eller engelskkunnskaper til å kvalifisere for opptak til høyere utdanning. Flertallet av flyktningene som kom i 2015 vil ha behov for mer enn 2 år for å lære seg norsk på et nivå hvor de kan lykkes i høyere utdanning. Noen mangler engelsk fra hjemlandet, også det tar tid å lære, men er helt avgjørende for å kunne lese faglitteratur og holde seg oppdatert på sitt fagområde. Jeg ønsker at de skal lykkes både i studiene og i arbeidslivet.
I svar på spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 230, viste jeg blant annet til at Stortingets tidligere forutsetninger for bevilgningen av de ettårige studieplassene (60 studiepoeng) til kompletterende utdanning for flyktninger må endres til å gjelde alle innvandrergrupper, dersom kompletterende utdanning skal tilbys alle innvandrergrupper på permanent basis.
Stortingets utdannings- og forskningskomite sier imidlertid i sin innstilling til statsbudsjettet for 2018 følgende:

.... Komiteen mener dette er et svært viktig tilbud, men viser til at erfaringen til HiOA viser få i denne målgruppen som er kvalifisert for opptak. Komiteen mener at tilbudet bør opprettholdes, og at mennesker med fluktbakgrunn skal prioriteres, men at i de tilfellene hvor det ikke er tilstrekkelig antall kvalifiserte søkere med flyktningebakgrunn, kan studieplasser innenfor kompletterende utdanning for flyktninger tilbys kvalifiserte søkere fra land utenfor EU/EØS og Sveits.

Dette innebærer at Stortinget har åpnet for at studieplassene kan åpnes for andre innvandrergrupper enn flyktninger, men at flyktninger skal ha førsteprioritet.
For kompletterende utdanning for lærere og kompletterende for realfag/teknologifag, vil det være mulig å utvide målgruppen for tilbudet til flere innvandrergrupper. Jeg vil følge dette opp overfor Høgskolen i Oslo og Akershus og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Dagens tilbud er imidlertid utviklet med tanke på utdanninger tatt i land hvor det er flest flyktninger fra. Det innebærer at et slikt kurs ikke nødvendigvis er tilpasset innvandrere med lærerutdanning fra alle land utenfor EU/EØS og Sveits. De som etter en faglig vurdering vil kunne få yrkesgodkjenning etter kompletterende utdanning, vil få tilgang til å søke opptak. Kapasiteten ved utdanningen vil fortsatt være begrenset.
For sykepleiere må vi se på forholdet til WHOs globale kode for internasjonal rekruttering av helsepersonell. En permanent utvidelse av gruppen som får tilgang til kompletterende utdanning for sykepleiere må utredes i samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Om vi i samarbeid skulle komme frem til at det er riktig å åpne kompletterende utdanning for sykepleiere for flere innvandrergrupper, vil det fortsatt kun være for søkere som dagens kompletterende utdanning vil gi mulighet for autorisasjon.