Skriftleg spørsmål fra Nancy P. Anti (Sp) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:469 (2017-2018)
Innlevert: 07.12.2017
Sendt: 08.12.2017
Svart på: 14.12.2017 av landbruks- og matminister Jon Georg Dale

Nancy P. Anti (Sp)

Spørsmål

Nancy P. Anti (Sp): Hva har statsråden besluttet vedrørende beredskap og eventuelle økonomiske tiltak for reindrift i Troms og Finnmark, som sist vinter/vår var rammet av en alvorlig beitekrise, og hva vil statsråden gjøre for å sikre en bedre beredskap i reindriftsområdet for fremtiden?

Grunngiving

Vinteren og våren 2016/2017 opplevde reineiere i mange områder i Troms og Finnmark en beitekrise som skyldtes klimatiske forhold. Låste beiter førte til store ekstrautgifter for reineiere, i form av ekstra fôring, mer intensiv gjeting og utgifter til transport av rein med trailere.
På grunn av vinterens beitekrise, har det i år vært svært lite med kalver. Reineiere rapporterer om en kalveprosent på mellom 20 og 40 prosent. Dette er mellom 30 og 60 prosent lavere enn hva som ble rapportert i 2015/2016. Reindriften i Finnmark er i dag, etter en ønsket politikk fra myndighetene, i stor grad basert på kalveslakt. 425 (siidaandeler) familier i Troms og Finnmark opplever store økonomiske problemer fordi de nå har ingen eller få produksjonsdyr. Reineierne står derfor ovenfor et dramatisk fall i driftsinntekter i tillegg til at de har hatt ekstraordinære driftsutgifter.
Dette kriseåret kan sammenlignes med årene på slutten av 90–tallet. Den gang ble det iverksatt økonomiske krisetiltak for reindrifta.
Ved mildere værtyper vil reindriften være mer utsatt for låste beiter, og pr i dag ser man at beredskapen ikke er tilfredsstillende.
Landbruks- og matdepartementet har tidligere nedsatt en arbeidsgruppe for å gjennomgå beredskapsarbeidet på reindriftsområdet.
Arbeidet skulle være avsluttet 1.november.

Jon Georg Dale (FrP)

Svar

Jon Georg Dale: Reindrifta er avhengig av naturlege økosystem og klimatiske sesongvariasjoner. Reinen sin mattilgang endrer seg og kan bli avgrensa av klimatiske tilhøve som is og snø. Vinteren og våren 2017 var utfordrande for reindrifta i store delar av landet. Særleg i Aust-Finnmark var store delar av beiteområda låst. Årsaka var ein sein vår med mykje snø og is. Dette gjorde beitesituasjonen spesielt vanskeleg. Erfaringa frå årets vanskelege beitesituasjon avdekka trong for ein ny gjennomgang av beredskapsarbeidet på reindriftsområdet. I oppfølgingsmøtet 22. juni 2017 mellom partane til Reindriftsavtalen 2017/2018, vart beredskapsarbeidet på reindriftsområdet løfta fram som eit særskilt tema. Avtalepartane understreka viktigheita av god samhandling mellom reindriftsstyresmaktene, Mattilsynet og reindrifta for at ein kan setja i verk tiltak i forkant av ei eventuell krise. Dette er viktig for å hindre dyretragedier på grunn av mangel på mat og drikke som følgje av ekstraordinære vêrforhold. I møtet den 22. juni vart avtalepartane samde om å sette ned ei arbeidsgruppe for å foreta ein gjennomgang av kriseberedskapen i reindrifta knytt til organisering av beredskapsarbeidet, tilgang på krisefôr og reindrifta sitt eige arbeid knytt til kriseberedskap. Fristen for å ferdigstille rapporten var 1. desember. Arbeidsgruppa foreslår ei rekkje tiltak for å betre kriseberedskapen i reindrifta. I og med at rapporten er bestilt av avtalepartane, og at rapporten er eit sentralt dokument til forhandlingane om Reindriftsavtalen 2018/2019, er det ikkje riktig av meg på noverande tidspunkt å gå nærare inn på dei konkrete forslaga i rapporten. Eg legg til grunn at avtalepartane drøfter forslaga og den vidare oppfølginga av rapporten i dei komande reindriftsavtaleforhandlingane.