Grunngiving

Helsedirektoratet har foretatt en presisering av alkoholloven som er ment å gjelde organiserte russetreff, og som følge av dette kom Politidirektoratet i november 2017 med en innstramming av skjenkereglene som innebærer at alle festivalarrangører skal søke om skjenkeløyve på hele området sitt, inkludert campingområdet og parkeringsplassene.
Det har kommet meldinger fra festivalarrangører som mener det vil være enormt ressurskrevende å kontrollere at gjester ikke har med seg alkoholholdige varer i teltet, campingvogn eller -bil, og at ikke alle festivaler har nok bemanning til å gjennomføre slik kontroll. Flere er bekymret for at det som følge av kravene vil etablere seg private camper i tilknytning til festivalene, og som ikke vil ha vakthold slik som festivalene sørger for på sine festivalcamper. Uroen knytter seg videre til at besøkstall kan gå ned fordi gjester kan oppleve det som et overtramp og føle seg mistenkeliggjort når de får eiendelene sine gjennomgått av festivalarrangørene eller andre myndighetspersoner. Konsekvensene kan dermed bli økonomiske tap for festivalene. Det har blitt vist til at det ved festivalene i Norge finnes mange gode festivalcampinger med lite bråk, og at disse vil kunne rammes ganske hardt som følge av den presiseringen av lovverket som nå har kommet, samtidig som disse innskjerpingene ikke nødvendigvis fører til høyere sikkerhet.
Jeg har forståelse av at alle store folkeansamlinger krever gode sikkerhetstiltak og at politiet må sikres nødvendige virkemidler for å kunne sørge for tryggheten. Likevel mener jeg på bakgrunn av det ovenstående at det er grunn til å vurdere hvorvidt den innskjerpede tolkningen av lovverket - og det vide virkeområdet disse innskjerpingene har fått - er forholdsmessig med tanke på det en i utgangspunktet mente å oppnå med en strengere tolkning av alkoholloven. Festivalene er en viktig del av kulturlivet og må sikres gode og forutsigbare vilkår. Det må foreligge en god begrunnelse for å stille så strenge krav med tanke på den store gruppen av festivalarrangører som omfattes, slik at disse ikke unødig pålegges krav som hemmer aktiviteten og tilbudet de representerer. Det er også uheldig dersom det i praksis skulle oppstå forskjellsbehandling ved at politiet kun håndhever reglene ved enkelte arrangementer som er omfattet av reglene, og ikke ved andre. Igjen blir dette et spørsmål om ressursbruk og prioritering.
Det må gå an å regulere skjenkeløyvet på en måte som tjener til å forebygge problemer, samtidig som man ivaretar norsk festivalkultur og gjør det praktisk og økonomisk mulig for arrangørene å følge reglene. Risikoen ved å skulle ha et formelt skjenkeløyve som omfatter parkeringsplasser og campingområde, på arrangementer der det er kultur for å ha medbrakt drikke i vognene, er svært stor. Arrangører kan risikere å miste skjenkeløyvet for hele festivalen selv om de driver godt og pliktoppfyllende etter dagens regelverk, men fordi de etter det nye regelverket må finsjekke både innhold og aktivitet i alle campingvogner. Dette vil være en regelendring som ikke har rot i en praktisk virkelighet, og vi oppfordrer helseministeren til å sette regelendringen i bero inntil regjeringen har fått oversikt over de praktiske og økonomiske konsekvensene som denne vil kunne få for arrangører av festivaler og lignende arrangement, samt for sikkerheten til publikum.
Jeg registrerer at justisministeren i svar på skriftlig spørsmål dok. nr. 15:326 (2017-2018) sier at han vil be om et møte med helseministeren.