Grunngiving

I desember 2016 inngikk matbransjen og helsemyndighetene en avtale med ambisiøse mål for blant annet reduksjon av befolkningens sukkerforbruk. I avtalen forpliktet myndighetene seg blant annet til følgende:

"…Innhente data for å kunne evaluere denne avtalens måloppnåelse og arbeide for at det gjennomføres jevnlige representative kostholdsundersøkelser."

For å dokumentere nordmenns kosthold, må man også vite hvilke matvarer som handles i våre naboland og omfanget av denne handelen. Grensehandelen i form av dagsturer til utlandet, har økt med 11 % den siste tolvmånedersperioden. I følge SSBs siste måling, grensehandlet nordmenn for svimlende 14,9 milliarder fra 3. kvartal 2016 til og med 2. kvartal 2017.
I tillegg til dette, grensehandler nordmenn digitalt. Som følge av regjeringens momsfritak for netthandel fra utlandet for kjøp under 350 kr, har en rekke utenlandske aktører tilpasset seg dette smutthullet. Som følge av regjeringens sponsing av utenlandske aktører, er det en økende digital grensehandel med nettopp de varene som matbransjen og myndighetene har blitt enige om å redusere forbruket av.
Bransjen frykter økt grensehandel, både digitalt og i form av reiser, som følge av den sterke avgiftsøkningen på sjokolade, sukkervarer og alkoholfrie drikkevarer. Målet om redusert sukkerforbruk må gjelde uavhengig av om varene nordmenn konsumerer, er kjøpt i Norge eller Sverige. Kunnskap om hvor mye av slike varer som grensehandles, er derfor helt sentralt for å måle folkehelseeffekten.