Skriftleg spørsmål fra Christian Tynning Bjørnø (A) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1469 (2016-2017)
Innlevert: 10.08.2017
Sendt: 11.08.2017
Svart på: 21.08.2017 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Christian Tynning Bjørnø (A)

Spørsmål

Christian Tynning Bjørnø (A): Mener statsråden at skoler som bestiller bøker i punktskrift skal få disse levert i punktskrift, og hvordan vil statsråden sikre at elevene faktisk får de bøkene som er bestilt?

Grunngiving

I sommer har det vært en rekke oppslag om blinde elever som ikke får de bøkene skolen har bestilt i punktskrift fra Statped. Blant annet gjelder dette en elev fra Vestfold; som begynner i 8.-klasse i høst. Skolen hadde bestilt 8 læreverk i punktskrift, men fikk avslag på alle bøkene. Etter mange medieoppslag i sommer har Statped nå lovet at de aller fleste av disse bøkene vil bli levert i punktskrift. Det er imidlertid flere elever som opplever at at de ikke får alle punktbøkene som er bestilt, og det er fortsatt uklart om de vil motta disse.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Læremiddelmarkedet i Norge er fritt, og de aller fleste lærebøker og læremidler er tilvirket av kommersielle aktører. Svært få av lærebøkene som produseres er tilpasset blinde og svaksynte elever.
Det er Statped som er gitt ansvaret for å tilpasse eksisterende læremidler til punktskrift, både som papirbøker og som bøker i elektronisk form, det vil si i Word-format. Læremidler som Statped produserer i Word-format, kan brukes både med lyd, det vil si syntetisk tale, og med leselist som omformer teksten på datamaskinen til punktskrift. Alle punktskriftelever i ungdomsskole og videregående opplæring har bærbar PC og får både kort og lang leselist. I følge Statped er punktbøker i papirformat mest etterspurt i barneskolen, mens elektroniske bøker i Word-format etter hvert overtar som det mest ønskede format for elever i høyere klassetrinn. De senere årene har det ifølge Statped ikke vært etterspørsel etter nyproduserte punktbøker i papirformat i videregående skole.
Det stilles betydelige krav til pedagogisk tilrettelegging for at lærebøker skal kunne leses av en blind elev. Blant annet har lærebøker i dag omfattende bruk av visuelle elementer og grafiske oppsett, som bilder, diagrammer og tabeller. Disse må omgjøres til tekstlige forklaringer og plasseres i en relevant sammenheng for å få formidlet innholdet til en elev gjennom punktskrift eller lyd. Dette fører eksempelvis til at en enkelt historiebok tilsvarer hele 21 permer med punktskrift på papir. Punktskriftbøker i papir produseres derfor gjerne i to eksemplarer, slik at eleven kan ha ett sett hjemme og ett på skolen.
Dersom en skole bestiller et verk Statped ikke allerede har tilpasset, må Statped vurdere om de kan imøtekomme skolens ønske gjennom å tilby et tilsvarende læremiddel de allerede har produsert fra et annet forlag, eller om de skal gjøre en ny produksjon. Statped etterstreber nyproduksjon, men må samtidig vurdere ny produksjon opp mot et samlet omfang av nye bestillinger, formater og kostnader.
Det å gå fra hovedsakelig punktbøker i papirformat til elektronisk format og bruke leselist og/eller lyd, kan være krevende for elever. Samtidig har alle bruk for digital kompetanse, og dette er en av de fem grunnleggende ferdighetene i skolen. Skolen har dermed en plikt til å gi elevene mulighet til å bli kjent med, og mestre, digitale verktøy helt fra de første årene på skolen. Det gjelder selvfølgelig også blinde og svaksynte elever. Digitale ferdigheter er videre viktig for barn og unge i sosiale sammenhenger, og også i senere studier og arbeidsliv, der digitale hjelpemidler i mange tilfeller vil være en forutsetning for å lykkes.
Når det gjelder skoler som opplever å få avslag, har Statped informert meg om at nye bestillingsrutiner har bidratt til misforståelser. Ingen elev får avslag på en tilrettelagt lærebok i et fag, men kan i enkelte tilfeller få tilbud om et annet format eller en allerede tilpasset bok fra et annet forlag. Statped tilbyr skolene allerede tilrettelagte lærebøker direkte på hjemmesiden og leverer dem ut med det samme. Når skolen søker om nyproduksjon av læreverk, får skolen et svarbrev som kun omfatter nyproduksjon og ikke de bøkene som ble bestilt direkte på hjemmesiden. Dette kan skape usikkerhet om hva som følges opp. Statped vil gjøre endringer i sine rutiner for å unngå slike misforståelser i fremtiden.
Statped har lang tradisjon for å produsere læremidler for synshemmede og har også spisskompetanse på veiledning og rådgivning til kommuner/fylkeskommuner, barnehager og skoler som har synshemmede barn. Kommunikasjonen med skolene prioriteres derfor høyt i Statped. Statped har egne prosedyrer for kontakt med hver enkelt skole som har behov for læremidler i punktskrift. Gjennom å ha jevnlig kontakt med skolene forsøker Statped så tidlig som mulig å få klarhet i hvilke bøker klassen skal benytte kommende skoleår.
Jeg vurderer Statpeds prioriteringer på læremiddelfeltet som tilfredsstillende. De følger opp alle bestillinger som kommer fra skolene, med mål om ferdigstilling av læremidlene i rett tid. Statped har videre igangsatt et prosjekt der formålet er å kunne lage hurtigere og bedre konverteringer mellom formatene. Slik vil valgmulighetene på sikt kunne bedres ytterligere.