Kirsti Bergstø (SV): Kan statsråden forsikre at folk som er glad i noen av samme kjønn ikke blir sendt til land hvor de risikerer å bli torturert, drept eller utsatt for alvorlige menneskerettighetskrenkelser og mener statsråden det er behov for bedre nasjonale retningslinjer som i større grad enn nå tar høyde for mangfoldet i menneskelig seksualitet og kjønn i vurderingene som gjøres av UDI og UNE?
Grunngiving
Nina Bahar, assisterende generalsekretær i Skeiv Verden, skriver i VG (23.06. 2017) om sin bekymring for norske myndigheters utsending av homofile asylsøkere.
I følge UDI har over halvparten av homofile asylsøkere fått avslag de siste årene. Siden 2012 har det i hovedsak blitt begrunnet i manglende evne til å sannsynliggjøre homofil legning.
Praksisen for vurdering av rett til asyl for homofile i Norge endret seg etter at en høyesterettsdom i 2012 slo fast at Norge ikke lenger kunne deportere homofile asylsøkere med beskjeden om at de skulle skjule sin legning ved retur. Det førte til at utlendingsmyndighetene nå langt oftere må ta stilling til troverdigheten av asylsøkernes seksuelle orientering, og at de fleste avslagene er begrunnet i at asylsøkeren ikke ansees å ha sannsynliggjort sin seksualitet.
Forsker Andrea Gustavsson ved Juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo har undersøkt hvordan disse vurderingene ble gjort av UNE og UDI i perioden 2010-2015, og slår fast: «Gjennomgangen av sakene viser at utlendingsmyndighetene opererer ut i fra en antakelse om at det finnes såkalte riktige og gale svar på hvordan en person forstår og opplever sin egen seksualitet. En slik antakelse er problematisk på flere nivå.[…] For at homofiles rett til asyl skal realiseres må det anerkjennes at det finnes forskjellige måter å forstå og oppleve seksuell orientering, og det må ikke legges til grunn at én forståelse er mer beskyttelsesverdig enn en annen» http://www.jus.uio.no/ior/forskning/aktuelle-saker/2017/homofile-asylsokere-skam.html
Slik bekymringen fra Skeiv verden og forskningshold framstår, settes liv i fare fordi troverdighetsvurdering til utlendingsmyndighetene framstår som spekulativ og lite faglig fundert.