Skriftleg spørsmål fra Hanne Thürmer (KrF) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:60 (2015-2016)
Innlevert: 13.10.2015
Sendt: 14.10.2015
Svart på: 23.10.2015 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Hanne Thürmer (KrF)

Spørsmål

Hanne Thürmer (KrF): Regjeringen offentliggjorde 9.10 at finansieringen av private barnehager endres. To modeller for finansiering av de private barnehagene har vært på høring. Regjeringen har besluttet å benytte en modell med kommunal sats, som i hovedsak betyr at dagens system videreføres. Siden 2011 har finansieringssystemet vært kraftig kritisert, og frustrasjonen både i barnehagesektoren og kommunesektoren har vært stor.
Hvordan ser statsråden for seg at regjeringens finansieringsmodell vil løse utfordringene?

Grunngiving

Alle barnehagebarn skal ha et godt barnehagetilbud, uansett om barnet går i en kommunal eller ikke-kommunal barnehage. Det er viktig at alle barn sikres nok voksne og god omsorg.
Det må sikres god og effektiv finansiering av både kommunale og private barnehager, og at offentlige midler til barnehagedrift går til barnehagevirksomhet.
Kommunale og ikke-kommunale barnehager og kommunene trenger en finansieringsordning som er forutsigbar, enkel, som ikke krever mye ressurser og stor kapasitet for å administrerere i kommunene og i den enkelte barnehage, som sikrer at de offentlige midlene går til barnehagedrift.
Forventningene har vært høye til en ny og enklere modell som skulle rydde opp i det som av mange har vært opplevd som et tilskuddkaos.
To modeller for finansiering av de private barnehagene har vært på høring, én som innebærer en nasjonal sats og én som innebærer kommunal sats. Regjeringen har besluttet å benytte en modell med kommunal sats, som i hovedsak betyr at dagens system videreføres.
Private barnehager sto for 85 prosent av høringssvarene, og disse ønsket i hovedsak en nasjonal sats. PBL mener regjeringens løsning vil gi et enda mer komplisert og byråkratisk system enn det vi har i dag.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Regjeringen har lagt vekt på at barnehager i samme kommune skal ha likeverdige forutsetninger for å gi et godt barnehagetilbud og har derfor bestemt seg for å videreføre ordningen med kommunale satser. En finansieringsmodell basert på en nasjonal sats kunne gitt utilsiktede kvalitetsforskjeller mellom private og kommunale barnehager i samme kommune. Regjeringen ønsker også å styrke lokaldemokratiet og redusere den statlige styringen. Beslutningen om å videreføre ordningen med kommunale satser sikrer at kommunene fortsatt vil ha mulighet til å gjøre lokale prioriteringer og ivareta en helhetlig barnehagepolitikk i egen kommune. 80 prosent av kommunene som leverte høringsinnspill, ønsket å videreføre dagens ordning med kommunale satser.
Fra 2015 blir tilskuddet til de private barnehagene beregnet ut fra kommunens regnskap og ikke budsjettet slik som tidligere. Dette innebærer at tilskuddet kun blir beregnet én gang per år, noe som øker forutsigbarheten for de private barnehagene og gjør det enklere for kommunene å administrere ordningen. Fra 2016 blir finansieringssystemet enda enklere og mer treffsikkert gjennom innføring av et sjablongtillegg for pensjon og et differensiert kapitaltilskudd basert på nasjonale satser. Antallet klager og henvendelser om finansieringsordningen har gått betydelig ned de siste to årene. Kommunene har videre fått mer erfaring og kunnskap om beregningen av tilskudd. Samlet sett vil endringene gi en finansieringsordning som er vesentlig enklere enn den ordningen som gjaldt da regjeringen tiltrådte.
Gjennom regjeringens forslag vil de private barnehagene nå ha rett til å få tilskudd som tilsvarer 100 prosent av hva kommunen bruker på egne barnehager. Med det når vi en viktig milepæl, og vi sikrer private barnehager gode og stabile rammebetingelser.