Skriftleg spørsmål fra Bente Thorsen (FrP) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:1689 (2011-2012)
Innlevert: 27.06.2012
Sendt: 27.06.2012
Rette vedkommende: Finansministeren
Svart på: 02.07.2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Bente Thorsen (FrP)

Spørsmål

Bente Thorsen (FrP): Jeg er gjort kjent med at beskatning av inntekt på salg av jord som blir solgt mens det er aktiv drift på gården påløper seg til 50 % av kjøpesummen, mens salg av eiendom der gårdsdrift er lagt ned skattes med 28 prosent. Dette kan medføre at bruk legges ned og hindrer etablering av nye arbeidsplasser.
Vil statsråden se på skattereglene hva gjelder beskatning av landbrukseiendommer, eller hvorfor mener statsråden det er hensiktsmessig å operere med to beskatningssatser?

Grunngiving

Jeg er blitt kontaktet av en småbruker i Rogaland som har sagt seg villig til å selge 20 mål av sin eiendom til hjørnesteinsbedriften i sin kommune. De hadde en gammel driftsbygning fra 1928 på gården og så på et salg av eiendom som mulighet til å investere i ny bygning nå. De hadde bestilt elementer og søkt om å bygge nytt. Den gamle driftsbygningen ble revet i mai dette året.
Nå har de funnet ut at om de selger arealet mens de er aktive jordbrukere, må de regne med å beskatte dette salget med inntil 50 %. Men om de avvikler og selger på et senere tidspunkt så er det ca. 28 % skatt ved salg. Dermed har de nå avbestilt byggeplaner og ser seg nødt til å avvikle driften. Men om skattereglene hadde vært mere gunstige, så hadde de villet investert i ny løe og fortsatt drevet med sauer. De hadde da skapt arbeid, fortsatt med sauer og holdt arealet i stand. Og ikke minst så kunne en laget en avtale med bedriften, slik at de kunne fortsatt sine utviklingsplaner.
Det er også et problem at ingen kan svare på hvor lenge de må vente på å kunne selge og komme innenfor 28 % reglen skattemessig. Det vil si at de blokkere for utviklingen til denne bedriften, for de vil ikke gå i gang med å bygge før de har fått kjøpt arealet. Arealet på bondens eiendom er regulert og godkjent som næringsareal i kommuneplan og fylket har sagt ja. Slik at det ikke er reguleringsmessige formaliteter som stanser salget.
Fra enkelte hold opplyses det at de må vente noen år før skattemyndighetene godtar at bruket er nedlagt, andre sier at når en kan bevise at en ikke driver aktivt jordbruk så er det ok. Bonden har sendt henvendelse til Skatt Vest om bindene forhåndsuttalelse om når de kan regnes som ikke aktive. Han har ikke fått svar. I henvendelsen ble det opplyst at bonden har revet løa, og vil selge traktor og redskaper og besetning med dyr når de kommer fra fjellet i høst.
Bonden opplyser at han har fått bekreftet at det er nok så mange som har måttet tatt den samme avgjørelsen som de har gjort, nemlig å avvikle driften.
Når en kjenner til og ser hvilke negative resultat og konsekvenser dette skattesystemet gir både for landbruk og næringsliv så viser det at det er behov for å endre systemet i tråd med det forslaget som Fremskrittspartiet fremmet i landbruksmeldingen om fritak for beskatning ved salg av landbrukseiendommer. Dette forslaget ville også gjort det enklere for unge til å etablere seg og kjøpe landbrukseiendommer. For å opprettholde og gi landbruket best mulige rammevilkår så vil FrP ha et mer forutsigbart og langt tydeligere regelverk for næringen slik at de vet hva de skal forholde seg til.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Etter skattereformen 2004–2006 inngår enkeltpersonforetaks gevinster og tap ved realisasjon av driftsmidler ved beregning av personinntekt, som skattlegges med trygdeavgift og eventuell toppskatt. Dette må ses i sammenheng med at formålet med foretaksmodellen for beskatning av enkeltpersonforetak er å beskatte som personinntekt den delen av virksomhetsinntekten som overstiger det som tilsvarer en risikofri avkastning. Gevinst og tap ved realisasjon av driftsmidler er en del av virksomhetsinntekten og skal dermed inngå ved personinntektsberegningen.
Beskatningen av enkeltpersonforetak må videre ses i lys av aksjonær- og deltakermodellen, som også gir ekstrabeskatning av overskudd som overstiger det som tilsvarer en risikofri avkastning, og der kapitalgevinster inngår i grunnlaget. Likebehandling mellom disse beskatningsmodellene med samme formål er også et vesentlig hensyn bak behandlingen av kapitalgevinster og -tap ved beregning av personinntektsgrunnlaget.
For å redusere skattleggingen av moderate gevinster fra realisasjon av tomt i enkeltpersonforetak i landbruket, ble det med virkning fra og med 2008 innført et unntak fra personinntektsbeskatning for gevinster under en viss grense. Gevinst ved realisasjon av tomtearealer skal ikke tas med i grunnlaget for beregnet personinntekt dersom samlet gevinst i løpet av inntektsåret ikke overstiger 150 000 kroner. I så fall skattlegges gevinsten kun som kapitalinntekt. Er gevinsten høyere enn 150 000 kroner, skal hele gevinsten inngå i beregnet personinntekt. Unntaket kommer i første rekke skattytere med enkeltstående, moderate tomtesalg i landbruket til gode, mens større tomtegevinster i næringen fortsatt skattlegges i sin helhet etter prinsippene i foretaksmodellen.
Etter min mening bør gjeldende regler for beskatning av gevinster og tap ved salg av driftsmidler i enkeltpersonforetak, herunder tomtearealer i landbruket, videreføres.