Interpellasjonar

Liste over interpellasjonar som representantane har framført og statsrådane svart på.

Avgrens utvalet

Finn interpellasjon etter

Alle (1 - 20 av 53)
  • Interpellasjon fra Bjørnar Moxnes (R) til kunnskaps- og integreringsministeren

    Interpellasjon nr. 53 (2019-2020)

    Datert: 22.09.2020

    Til behandling

    Vi trenger barnehager med god bemanning og kvalitet til barnas beste, ikke en barnehagesektor der eiere kan berike seg på fellesskapets midler bevilget til barnehagene. Allerede i 2018 uttalte regjeringa at dagens regelverk er utdatert, men regjeringa har flere ganger utsatt varslede endringer. Den 11. juni 2020 skrev kunnskapsministeren at regjeringa ønsker at pengene kommersielle barnehager får, kommer barna til gode, men barnehageeiere henter ut millioner fra den offentlig finansierte sektoren på ulike måter. Klassekampen har nylig hatt en artikkelserie om barnehager som investeringsobjekter, hvor de har omtalt hvordan barnehageeiendom bygd på billige kommunale tomter har blitt solgt til internasjonale fond for milliarder. Hva vil statsråden gjøre når barnehageeiere henter millioner ut og vekk fra barnehagesektoren, og hva er status for regjeringas arbeid med endringer i barnehageloven?
  • Interpellasjon fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

    Interpellasjon nr. 52 (2019-2020)

    Datert: 21.09.2020

    Til behandling

    Ny journal- og samhandlingsløysing for helsetenesta, Akson, vil bli landets største digitaliseringsprosjekt. Både fagprofesjonar og IT-miljø meiner Akson er feil løysing. Akson blir også kritisert av Nasjonalt senter for e-helseforskning (NSE). Gjennom media er det gjort kjent at deleigarar i konsulentselskapet PwC gjennom fleire år har fått opptre som statens representant og prosjektleiar i utreiinga av Akson-prosjekt. PwC fekk også konkurrere om anbod som dei sjølv var med på å utgreie. Direktoratet for e-helse har til og med leigd PwC-konsulentar til å handtere og svare på medias spørsmål om Akson. Tilliten til både Direktoratet for e-helse og Akson-prosjektet er dermed svekka. Stiller regjeringa seg bak e-helsedirektoratet sin konsulentbruk, og vil regjeringa ta initiativ til ei ekstern gransking av direktoratets roller og praksis, med utgangspunkt i Akson-saka?
  • Interpellasjon fra Sveinung Stensland (H) til helse- og omsorgsministeren

    Interpellasjon nr. 51 (2019-2020)

    Datert: 18.09.2020

    Til behandling

    Målet med fritt behandlingsvalg er mer valgfrihet for pasientene, reduserte ventetider og å stimulere de offentlige sykehusene til å bli mer effektive. Stadig flere benytter seg av ordningen for å få lavere ventetider og valgfrihet, også under koronapandemien. Økningen viser at ordningen er til god nytte, også under pandemien. Gjennom fritt behandlingsvalg får private leverandører som tilfredsstiller bestemte krav, mulighet til å yte spesialisthelsetjenester mot betaling fra staten. Ordningen ble innført av hensyn til pasientene, for å redusere ventetiden og utnytte ledig kapasitet. Om lag 50 leverandører er godkjente for fritt behandlingsvalg, og bare i første tertial 2020 benyttet nærmere 6 000 pasienter seg av ordningen. Hva vil statsråden gjøre for å videreutvikle fritt behandlingsvalg slik at enda flere pasienter kan dra nytte av ordningen, uavhengig av koronapandemien?
  • Interpellasjon fra Siri Gåsemyr Staalesen (A) til kommunal- og moderniseringsministeren

    Interpellasjon nr. 50 (2019-2020)

    Datert: 16.09.2020

    Til behandling

    Utsatte nabolag med dårlige levekår spiller en sentral rolle i å reprodusere forskjeller i samfunnet og gir reduserte muligheter resten av livet for de som vokser opp i slike nabolag. Det å finne en politikk som utjevner levekår, sikrer sosial mobilitet, forebygger fattigdom og gir folk mulighet til å leve de livene de selv ønsker, er avgjørende for hvilken retning utviklingen av nabolagene våre går i. Hvem som bor i et nabolag, henger tett sammen med levekår og dermed inntekt. Ledighetstallene i Søndre Nordstrand lå før koronapandemien på 3,9 prosent, mens i august var ledighetstallet på over 8 prosent. Flere og flere barn og ungdommer vokser opp i familier med dårlig råd og trangboddhet. Nærmiljøreformen har ført til mindre politi i gatene ute der folk bor, og dermed øker utryggheten i bomiljøene. Bydelens utgifter til barnevern øker. Bydelen får ikke prioritert forebyggende arbeid godt nok. Å eie sin egen bolig ses på som vesentlig for å forebygge boligsosiale problemer. Det er vanskeligere å få lån til å kjøpe bolig dersom tilknytningen til arbeidsmarkedet er svak. Tall fra SSB viser at færre vanskeligstilte nå eier egen bolig. Hva mener statsråden statens rolle som samfunnsutvikler skal være når et område skal utvikles til et godt sted å bo?
  • Interpellasjon fra Trine Skei Grande (V) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

    Interpellasjon nr. 49 (2019-2020)

    Datert: 06.09.2020

    Til behandling

    På bakgrunn av blant annet Meld. St. 18 (2014–2015) og Meld. St. 16 (2016–2017) tok Kunsthøgskolen i Oslo fatt på en omorganiseringsprosess med vekt på en klarere akademisk tilnærming i deler av studietilbudet ved skolen. Omorganiseringen er et viktig ledd i å få frem talentene og åpne opp for fri og kreativ tenkning. I sommer har jeg med bekymring fulgt debatten om ideologisering av innholdet i deler av høgskolens tilbud. En del av skolens elever føler seg utstøtt og en tidligere rektor har uttalt seg kritisk til utviklingen. På bakgrunn av den omfattende omorganiseringen høgskolen har gått igjennom, og det som fortsatt gjenstår, og den pågående debatten, bør omorganiseringen evalueres. Vil statsråden ta initiativet til en evaluering av omorganiseringen av Kunsthøgskolen i Oslo så lang, for å sikre at institusjonen styrkes som en arena for fri tenkning, faglig grundighet og utdanning av morgendagens kunstnere?
  • Interpellasjon fra Kari Henriksen (A) til justis- og beredskapsministeren

    Interpellasjon nr. 48 (2019-2020)

    Datert: 17.07.2020

    Til behandling

    Arkivet freds- og menneskerettighetssenter har vært utsatt for at uvedkommende har heist banner med hakekors på sin eiendom. Arkivet er minnested for alle fra Agder som ble torturert og døde i tysk fangenskap. Som Gestapohovedkvarter var Arkivet viktig i nazistenes jødeutryddelse. Handlingen ble anmeldt, og tre personer bøtelagt. Fra Kristiansand tingretts dom: «For retten er det ikke tvilsomt at den grunnleggende retten til ytringsfrihet ikke verner handlingene i vår sak. Å fremme en nazistisk og rasefundert ideologi natt til 9. april 2018 på et sted hvor mennesker ble utsatt for vold og tortur under 2. verdenskrig på den måten som de tiltalte her har gjort, kan ikke vernes av ytringsfriheten, og er uten tvil ikke nødvendig i et demokratisk samfunn.» Dommen ble anket, og Agder lagmannsrett har avvist at handlingen er straffbar. Statsadvokaten har uttalt til at dommen «etter en totalvurdering, og under noe tvil» ikke skal ankes til Høyesterett. En uklar rettsoppfatning på dette området er ikke bra. Ekstreme og ytterliggående miljøer er en av Europas og Norges største trusler. Gjennom ulike handlingsplaner har Storting og regjering uttrykt motstand og vilje til og iverksatt tiltak mot hatefulle ytringer. Hvordan vil regjeringen bidra til at slike hendelser faktisk gjøres ulovlige og dermed straffbare?
  • Interpellasjon fra Siv Mossleth (Sp) til klima- og miljøministeren

    Interpellasjon nr. 47 (2019-2020)

    Datert: 20.06.2020

    Til behandling

    Nordlandsforskning har studert hvordan ulike kunnskapssystemer møtes, inkluderes og påvirker hverandre i den desentraliserte forvaltningen av rovdyr. Forskningen viser at lokal/erfaringsbasert kunnskap fra reindriften er viktig for rovviltnemndene for å fatte vedtak. Erfaringsbasert kunnskap som kommer frem i møtene er viktig for politikernes kontekstforståelse, og forståelse av hva en slik drift innebærer samt samspillet mellom dyr, folk og landskapet. På tross av god medvirkning i nemnda, forsvinner denne kunnskapen og blir ugyldiggjort når den treffer et annet forvaltningsnivå (nasjonalt). Kunnskapen fra lokalt nivå (reflektert i nemndsmøtene, høringsinnspill, revidert plan) blir usynliggjort i beslutninger nasjonalt. Dette fører til at nemndas plan blir overprøvd av staten og blir dermed ikke testet ut lokalt. Vil statsråden bidra til at nemndenes forvaltningsplaner ikke overprøves?
  • Interpellasjon fra Tina Shagufta Munir Kornmo (V) til utenriksministeren

    Interpellasjon nr. 46 (2019-2020)

    Datert: 11.06.2020

    Til behandling

    Ytringsfrihet, forsamlingsfrihet og retten til fredelige demonstrasjoner er grunnleggende rettigheter. Den kinesiske folkekongressen har nylig vedtatt å innføre en omstridt sikkerhetslov for Hongkong, som vil kunne utfordre disse rettighetene. Dette skjer etter en periode med demonstrasjoner og uroligheter i Hongkong. Mange er bekymret for at situasjonen skal eskalere, og at både det lokale selvstyret og menneskerettighetene til Hongkongs innbyggere kan bli begrenset. Hvordan vurderer utenriksministeren situasjonen, og hvordan jobber regjeringen med disse spørsmålene?
  • Interpellasjon fra Tina Shagufta Munir Kornmo (V) til kunnskaps- og integreringsministeren

    Interpellasjon nr. 45 (2019-2020)

    Datert: 02.06.2020

    Til behandling

    I løpet av den tidlige perioden av covid-19-pandemien var det tydelig at en del av den generell offentlig informasjon ikke rakk ut til hele befolkningen. Blant annet så viste det seg at innvandrer- og minoritetmiljøene ikke var godt nok informert. Det er tydelig at regjeringen allerede har påbegynt sitt arbeid med å forbedre informasjonen rettet mot minoriteter gjennom bevilgninger og prosjekter. Det er bra. Men det hadde vært nyttig å vite hvor langt den har kommet i arbeide og hvordan veien videre er på dette området. Hvordan kan regjeringen bedre nå ut med denne type viktig informasjon til innvandrerbefolkningen, og hvordan vil regjeringen arbeider videre beredskapsmessig med å bøte på de svakhetene som viste seg på informasjonssiden rettet mot minoriteter og innvandrerbefolkning tidlig i pandemien?
  • Interpellasjon fra Marianne Synnes Emblemsvåg (H) til klima- og miljøministeren

    Interpellasjon nr. 44 (2019-2020)

    Datert: 30.04.2020

    Rette vedkommende: Olje- og energiministeren

    Til behandling

    Alle scenarioer i?FNs klimapanels rapport om hva som skal til for å begrense oppvarmingen til 1,5 °C, viser at andelen kjernekraft må økes kraftig. I de mest ekstreme tilfellene må andelen nesten dobles innen 2030 og tredobles innen 2050. Redselen for ulykker ved bruk av uran må ikke stå i veien for thoriumkjernekraft. Norge sitter på noen av de største thoriumforekomstene i verden, ifølge Det internasjonale atomenergibyrået – en CO2-fri kraftkilde tilsvarende 2300 år med dagens strømforbruk. Fordelene med thoriumkjernekraft er mange. Thoriumkjedereaksjonen kan ikke løpe løpsk og er ikke egnet til fremstilling av atomvåpen, og den gir mindre avfall med kortere nedbrytningstid – 300 år mot uranets millioner av år. I tillegg er den kraftintensiv – 1 kraftverk tilsvarer ca. 1 300 km² bebygget med vindmøller. Vil statsråden vurdere å la Norge bidra til å utvikle denne miljøvennlige kraftkilden?
  • Interpellasjon fra Kari Henriksen (A) til utenriksministeren

    Interpellasjon nr. 43 (2019-2020)

    Datert: 11.03.2020

    Til behandling

    Om den menneskerettslige situasjonen i verden og hvordan norske myndigheter i sin utenrikspolitikk arbeider for at menneskerettslige forpliktelser overholdes
  • Interpellasjon fra Camilla Strandskog (H) til helse- og omsorgsministeren

    Interpellasjon nr. 42 (2019-2020)

    Datert: 24.02.2020

    Spørsmålet er trekt tilbake

    Om hva som vil bli gjort for at personer med hiv blir møtt med et likeverdig tilbud i helsetjenesten, og at helsepersonell har tilstrekkelig kompetanse og kunnskap om hivsmitte
  • Interpellasjon fra Lars Haltbrekken (SV) til olje- og energiministeren

    Interpellasjon nr. 41 (2019-2020)

    Datert: 19.02.2020

    Svart på: 23.04.2020 av olje- og energiminister Tina Bru

    Om forventede framtidige inntekter fra norsk olje- og gasseksport, sett i lys av EUs nye energi- og klimapolitikk med redusert import av fossil gass
  • Interpellasjon fra Ingalill Olsen (A) til samferdselsministeren

    Interpellasjon nr. 40 (2019-2020)

    Datert: 13.02.2020

    Spørsmålet er trekt tilbake

    Stortinget har vedtatt å overføre ansvaret for de statlige fiskerihavnene til fylkeskommunene fra 1. januar 2020. Det betyr at Kystverket, hvor dette ansvaret lå tidligere, stoppet planleggingen av nye fiskerihavner for flere år siden. Finnmark og Troms, Nordland, Trøndelag og Møre og Romsdal fylkeskommuner har meddelt Samferdselsdepartementet at de ikke ønsker å overta dette ansvaret, og de har foreløpig ikke skrevet under avtalen med staten om å overta ansvaret for fiskerihavnene. En av begrunnelsene er mangelen på finansiering av dette nye ansvarsfeltet. Det betyr at det er en uavklart og uakseptabel situasjon knyttet til fiskerihavneutbygging fra Møre og Romsdal og nordover. Hvordan vil viktig havneinfrastruktur heretter bli ivaretatt i Nasjonal transportplan, hva vil statsråden gjøre for at hele landet skal få en lik forvaltning av fiskerihavnene, og hvordan vil han sikre at fiskerihavnene som fylkeskommunene overtar, har tilstrekkelig finansiering?
  • Interpellasjon fra Else-May Norderhus (A) til klima- og miljøministeren

    Interpellasjon nr. 39 (2019-2020)

    Datert: 12.02.2020

    Svart på: 03.03.2020 av klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn

    Om at regjeringen så langt ikke har greid å komme fram til en løsning for industrien hva gjelder nytt deponi for uorganisk farlig avfall i Norge
  • Interpellasjon fra Siv Mossleth (Sp) til finansministeren

    Interpellasjon nr. 38 (2019-2020)

    Datert: 11.02.2020

    Spørsmålet er trekt tilbake

    Reiselivet opplever en stor vekst, og det jobbes med å øke også vinterturismen. Flere aktører skaper produkter og opplevelser som tiltrekker seg både norske og utenlandske turister. Dette medfører flere arbeidsplasser som gir skatteinntekter til kommunene, og for enkelte kommuner bidrar dette til at små lokalsamfunn overlever. Med sine arbeidsplasser og sin lokalkunnskap og kulturformidling er reiselivet distriktspolitikk på sitt beste. Veksten i reiselivet i Nord-Norge er en motvekt til den økende sentraliseringen de siste årene, og nå er det viktig å sørge for at rammebetingelsene for reiselivet ikke blir verre i de kommende årene. Erna Solbergs regjering har allerede økt momsen på overnatting to ganger, fra 8 til 12 prosent, de siste seks årene. Reiselivet frykter en ytterligere momsøkning som kommer til å ramme reiselivsbedriftene som advarer mot konkurser og tap av arbeidsplasser. Vil statsråden ta reiselivsnæringas bekymring på alvor og sette ned momssatsene på både persontransport og overnatting, og hvilke andre tiltak ser statsråden som mulige for å fremme reiselivsnæringa i distriktene?
  • Interpellasjon fra Himanshu Gulati (FrP) til utenriksministeren

    Interpellasjon nr. 37 (2019-2020)

    Datert: 05.02.2020

    Svart på: 25.02.2020 av utenriksminister Ine Eriksen Søreide

    Om hvordan barn og unge som er blitt sendt til utlandet mot sin vilje, blir møtt når de tar kontakt med norske ambassader for hjelp med å komme seg hjem
  • Interpellasjon fra Himanshu Gulati (FrP) til utviklingsministeren

    Interpellasjon nr. 36 (2019-2020)

    Datert: 05.02.2020

    Svart på: 03.03.2020 av utviklingsminister Dag-Inge Ulstein

    Om hvordan myndighetene sørger for at organisasjoner som mottar norske bistandsmidler, ikke kanaliserer dem til organisasjoner som virker mot norsk utenrikspolitikk, og som selv er diskvalifisert fra å motta norsk bistand
  • Interpellasjon fra Arne Nævra (SV) til samferdselsministeren

    Interpellasjon nr. 35 (2019-2020)

    Datert: 01.02.2020

    Svart på: 10.03.2020 av samferdselsminister Knut Arild Hareide

    Om å vurdere skaleringen av nye riksveiprosjekter, i lys av konklusjoner i utredninger fra Statens vegvesen og viktige miljøhensyn
  • Interpellasjon fra Kari Elisabeth Kaski (SV) til justis- og beredskapsministeren

    Interpellasjon nr. 34 (2019-2020)

    Datert: 27.01.2020

    Svart på: 13.02.2020 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

    Om å forsterke innsatsen mot økonomisk kriminalitet og sikre at Økokrim får tilstrekkelige ressurser til å ettergå og etterforske mistenkelige transaksjoner innmeldt fra finansforetak