Agendaen var bred, fra alles rett til å delta i kulturlivet, til kvinners rettigheter og menneskerettighetssituasjonen i Hviterussland, Serbia og Ukraina. Situasjonen i Russland etter Dumavalget i desember og det kommende presidentvalget i mars ble også debattert.

Talene som ble holdt av lederen for UN Women, Michelle Bachelet, Finlands president Tarja Halonen og Storbritannias statsminister David Cameron ble fremhevet av flere av de norske delegasjonsmedlemmene som høydepunkter.

Bosnia og Herzegovina

En viktig oppgave for parlamentarikerforsamlingen er å overvåke medlemslandenes overholdelse av sine medlemskapsforpliktelser overfor Europarådet. Delegasjonsleder Karin S. Woldseth (FrP) har siden 2009 vært rapportør for Bosnia og Herzegovina. I den forbindelse har hun besøkt landet flere ganger for å få førstehåndskjennskap til hvordan de arbeider med menneskerettigheter, demokrati og rettstat. Tirsdag under januarsesjonen la hun frem sin rapport om de demokratiske institusjonene i landet og utfordringene de står overfor. Valg til nasjonalforsamlingen ble gjennomført i oktober 2010, men landet står fortsatt uten en fungerende regjering.

Woldseth slo i sin tale fast at Bosnia og Herzegovina må ta steget fra å være et etnokrati til å bli et demokrati, og at kravet om å tilhøre spesifikke etniske grupper for å stille til valg er diskriminerende og et brudd på menneskerettighetene.

Les mer om denne saken på Europarådets side. 

Ukraina

Som fungerende leder i Komiteen for overvåking av medlemskapsforpliktelsene var delegasjonens nestleder, Lise Christoffersen (A), sentral i behandlingen av rapporten om de demokratiske institusjonene i Ukraina. Det ble spesielt fokusert på situasjonen til tidligere statsminister Julia Tymosjenko, som soner en syv år lang fengselsdom. Mange av debattantene pekte på at fengslingsforholdene er under enhver kritikk, og at rettssaken ikke var basert på Europarådets rettsstatsprinsipper.

Etter behandlingen sa Ingjerd Schou (H):

– Posisjonen i Ukrainia må sørge for at menneskerettigheter overholdes for alle også for Julia Tymosjenko. Politikere skal få delta i valgkamp, og fengsling skal først skje etter lov og dom!

Domstolsreform

Reformarbeidet i Europarådet fortsetter også i 2012. Fokus er nå på Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD). Formannskapslandet Storbritannia arbeider for at en reformpakke skal vedtas i løpet av våren. Da statsminister David Cameron besøkte parlamentarikerforsamlingen onsdag, understreket han at alle medlemslandene må arbeide sammen for å sikre at domstolen også i fremtiden skal kunne forsvare verdiene som ligger til grunn for Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) og forebygge at menneskerettighetsbrudd begås.

 – Det er viktig at reformen ikke resulterer i et skille mellom gamle og nye demokratier i Europa. Jeg er redd noen av reformforslagene kan gjøre at gamle demokratier med lange rettstradisjoner ikke vil se domstolen som relevant for seg, påpekte Karin Andersen (SV) etter at forsamlingen hadde hørt Cameron og debattert hvordan Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens autoritet kan sikres.

Retten til å delta i kulturlivet

Å delta i kulturlivet gjør at individer kan bygge sin identitet og bli aktive samfunnsborgere. Å gi alle rett til å delta i kulturlivet er derfor viktig for å sikre menneskerettighetene. Dette var det full enighet om i parlamentarikerforsamlingen i anbefalingen de vedtok å sende til ministerkomiteen. Lise Christoffersen (A) og Ingjerd Schou (H) ble intervjuet av NRK om hvordan de overfor sine europeiske kolleger hadde trukket frem Kulturløftet og Den kulturelle skolesekken som norske eksempler.
 

Høydepunkter og nedturer

Etter en uke i Strasbourg hadde delegasjonsmedlem Håkon Haugli mye positivt å rapportere. Han hadde blant annet latt seg imponere av UN Womens Michelle Bachelet, som understreket at det at kvinner nå, nesten i hele verden, har stemmerett på lik linje med menn, er en seier. Han ble også imponert av Tarja Halonen, som gjennom å påpeke at Europa er liten hadde gitt forsamlingen en realitetsorientering. I tillegg var han fornøyd med at endringsforslagene hans til resolusjonen om Serbia som gjorde at rettighetene for LHBT-gruppen ble slått fast, ble vedtatt med stort flertall.

Samtidig uttrykte Haugli skuffelse over at utviklingen i Ungarn ikke hadde blitt debattert, og sa:

– Regimet der har gått til angrep på alle Europarådets hovedprinsipper: rettsstaten, menneskerettighetene og demokratiet.