Lene Westgaard-Halle (H): Hvis regjeringen mener alvor knyttet til å ville bedre konkurransen i dagligvarebransjen må man også se på leverandørene for å forstå hele markedet. Hva er det som hindrer regjeringen i å få en helhetlig oversikt over leverandørenes markedsandeler i viktige kategorier i verdikjeden for mat, når det meste av statistikken allerede eksisterer?
Begrunnelse
Statsråden er opptatt av at regjeringen har brukt store ressurser på kartlegging i de ulike leddene i verdikjeden for dagligvare. Samtidig hevder også statsråden at det er mer utfordrende og ressurskrevende å kartlegge dagligvareleverandørenes markedsandeler.
Det er allerede utført et svært ressurskrevende arbeid med å kartlegge konkurransesituasjonen blant dagligvarekjedene – kompleksitet og ressursproblematikk ser ikke ut til å ha vært et hinder for dette arbeidet. Ved å velge bort kartlegging av markedsmakt i leverandørleddet, vil man operere i en blindsone når det gjelder de faktiske konkurranseforholdene i dagligvarebransjen.
Flere aktører har både 80 og 90 % markedsandel i store og sentrale kategorier. Det sier seg selv at dette kan være avgjørende for konkurransesituasjonen. I en VG-artikkel i fjor kom det fram at Nortura har over to tredjedeler av pølsemarkedet og Tine en helt dominerende stilling i milliardmarkedet for meieriprodukter. Orkla-selskaper har nesten hele markedet for tørre middagssupper og nærmere 70 % andel av viktige kategorier innen vask og rengjøring.
Analyseselskapet Nielsen IQ gjør allerede undersøkelser på markedsandelene til dagligvareleverandører, men disse er ikke offentlig tilgjengelig. Statsråden bør derfor iverksette tiltak for få tilgjengeliggjort tall for sentrale og dominante aktører, slik at grunnlaget for å sikre kunnskapsbasert politikk på et område som er så viktig for folk flest blir best mulig.