Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1918 (2023-2024)
Innlevert: 29.04.2024
Sendt: 29.04.2024
Besvart: 06.05.2024 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Kan statsråden begrunne nedskaleringen av Barnas transportplan og redegjøre for hvordan det planlegges å sikre barn og unges medvirkning i planprosesser som omhandler transporttilbud, mobilitet og utvikling av lokalmiljøet?

Begrunnelse

I foregående Nasjonal Transportplan (NTP 2022-2033) ble konseptet «Barnas transportplan» etablert for å synliggjøre for etatene at barn og unge skal vektes i utforming av samferdselsprosjekter. Dette inkluderte en øremerket tilskuddsordning med 500 mill. kr i første seksårsperiode for å bedre trafikksikkerheten for barn og unge. Denne ble forvaltet av Statens vegvesen.
Fra 2025 endres ordningen til at midlene fordeles på regionalt nivå. Statens vegvesen skal fortsatt administrere ordningen, men midlene skal fordeles til fylkeskommunene etter søknad. Regjeringen gir 40. mill. i årlig gjennomsnitt til tilskuddsordningen, som tilsvarer 240 mill. kr i første seksårsperiode. Altså kuttes ordningen med over halvparten, samt begrenser andel instanser som har mulighet til å søke.
Videre registreres det i NTP for 2025-2036 at Barnas Transportplan går fra å være et eget hovedkapittel til et underpunkt i kapittelet «Nullvisjon for drepte og hardt skadde». Den opprinnelige intensjonen til Barnas transportplan gikk utover sikkerhetsaspektet for barn og unge i trafikken, men skulle og inkludere hensyn til barn og unge på områder som transporttilbud, mobilitet, medvirkning i utforming og planprosesser, osv.
I NTP for 2025-2036 står det at målet om åtte av ti barn med skolevei opp til fire kilometer skal gå eller sykle til skolen videreføres. Det står og at regjeringen også vil fortsette videre satsning på syklister og fotgjengere i planperioden gjennom byvekstavtalene og tilskudd til de mindre byområdene. Likevel står det ikke noe om hvordan barn og unge skal inkluderes i disse prosessene for utforming av satsningsområdet. Vi har fått tilsendt eksempler der kommuner har bygget sykkelveier for så måtte flytte dem på grunn av at de ikke var tilrettelagt etter barnas bruk. Dette er en unødig inngripen i natur og bruk av økonomi, og understreker betydningen av å inkludere unge i planlegging fra start av.

Jon-Ivar Nygård (A)

Svar

Jon-Ivar Nygård: Barn og unge er aktive brukere av transportsystemet, og de skal ha mulighet til å være selvstendige trafikanter og leve aktive, trygge liv. Samtidig er de en sårbar gruppe, og deres ferdsel i trafikken krever i noen tilfeller særlig målrettede tiltak. Derfor viderefører regjeringen Barnas transportplan i Nasjonal transportplan 2025–2036, for å ivareta hensynet til barn og unge når fremtidens transportsystem skal planlegges.
Et viktig tiltaksområde i Barnas transportplan er å sikre barn og unges medvirkning i planprosesser. God planlegging er det viktigste verktøyet for å skape et samfunn med trygge oppvekstmiljøer og gode møtesteder.
Gjennom Barnas transportplan gis det en føring til de statlige transportvirksomhetene om å fortsatt ha særlig oppmerksomhet på tilrettelegging for barn og unges mobilitet i sitt arbeid når det nasjonale transportsystemet skal utvikles.
Det er imidlertid de mindre, lokale tiltakene som har særlig stor betydning for barn og unges mulighet til å bevege seg trygt og selvstendig i nærmiljøet. Som det fremgår av meldingen er det kommunene og fylkeskommunene som har ansvar for en betydelig del av transportsystemet som benyttes av barn og unge, herunder ansvar for å sørge for gode gang- og sykkelveier og trygge atkomstveier.
Regjeringen er opptatt av å stimulere til lokalt arbeid for trygge skoleveier og nærmiljøer, og prioriterer derfor 40 mill. kr i årlig gjennomsnitt i planperioden til en tilskuddsordning med dette formålet. Dette er en økning sammenlignet med inneværende år. I 2024 er saldert budsjett for tilskuddsordningen på 23,6 mill. kr. 40 mill. kr årlig er på samme nivå som da ordningen ble etablert, jf. Prop. 1 S (2021–2022) for budsjettåret 2022. Ordningen endres fra 2025 til at midlene fordeles på regionalt nivå. Dette vil legge til rette for å kunne fordele mer midler per søker for å muliggjøre gjennomføring av bl.a. større fysiske tiltak.
Kommunene og fylkeskommunene gir også føringer gjennom den lokale samfunns- og arealplanleggingen. Det knytter seg eksempelvis til hvor skoler skal lokaliseres og hvordan boligområder, lekeplasser, arealer til aktivitet og grøntområder skal utformes. Samtidig som ansvaret ligger hos kommunene og fylkeskommunene, setter regjeringen klare mål og forventninger gjennom nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, plan- og bygningsloven og statlige retningslinjer. Regjeringen viderefører også støtte til videreutvikling og drift av en nasjonal barnetråkkløsning i regi av Kartverket i planperioden. Barnetråkkregistreringer vil være et nyttig verktøy for kunnskapsinnhenting om barn og unges bevegelser i eget nærmiljø.