Skriftlig spørsmål fra Bård Ludvig Thorheim (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:1848 (2023-2024)
Innlevert: 23.04.2024
Sendt: 24.04.2024
Besvart: 03.05.2024 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Bård Ludvig Thorheim (H)

Spørsmål

Bård Ludvig Thorheim (H): Hvor mange reiser har statsråden foretatt til Brussel eller utenlands for å ta opp norske interesser og synspunkter i utformingen av CBAM, hva har/har han ikke fått gjennomslag for på vegne av Norge, og er det manglende gjennomslag som er årsaken til at regjeringen ikke vil tilslutte Norge i CBAM?

Begrunnelse

EUs CBAM (Carbon Border Adjustment Mecheanism), også kalt karbontollen, trer i kraft i 2026 og Storbritannia har varslet at de vil tilslutte seg mekanismen kort tid etter. CBAM styrker europeisk industris konkurransekraft overfor land utenfor Europa som fremstiller bl.a. en del metaller og kunstgjødsel med relativt store klimautslipp. NHO og LO har anført at det vil være i norsk industris interesse at Norge tilslutter seg denne mekanismen og at regjeringens unnvikenhet i å ta stilling til CBAM skader forutsigbarheten og potensielt konkurransekraften for norsk næringsliv.
Regjeringen bestilte selv en EØS-utredning som nylig er avgitt. Både utredningen og Utenriksministeren understreker at Norge har størst påvirkning i utformingen av EU-forordninger som kan bli relevante for Norge i en tidlig fase av politikkutviklingen. CBAM har lenge vært planlagt i EU men det er først de siste par årene at mekanismen har blitt konkretisert, debattert og vedtatt.
Det må legges til grunn at norske myndigheter, og særlig den konstitusjonelt ansvarlige statsråden, har arbeidet svært aktivt opp mot politisk nivå i EU med å gjøre kjent norske synspunkter og interesser i de siste par årenes utforming av CBAM i EU. De ovenforstående spørsmålene stilles på denne bakgrunnen.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Norges posisjon til Kommisjonens forslag til CBAM-forordningen ble sendt som et brev til daværende visepresident Frans Timmermans i mars 2022, parallelt med at Rådet og EU-parlamentet etablerte sine posisjoner frem mot trilogforhandlingene. Det ble samtidig utarbeidet et norsk posisjonsnotat som ble spredt til aktuelle aktører i EU gjennom de norske ambassadene. Jeg har hatt møte med de ulike finansministrene som har hatt formannskapet i EU siden 2021 og flere ganger med representanter fra EU-kommisjonen der CBAM har vært et av temaene som har blitt drøftet. Jeg har også drøftet det med kollegaer fra de øvrige EØS-landene. Statssekretær Grimstad har også løftet temaet i ulike møter hvor han har representert Norge.
For Norge var det blant annet viktig at forordningen ble utformet på en måte som er kompatibel med WTO-regelverket, at man høstet erfaringer med CBAM før man krever betaling for indirekte utslipp for varer som produseres av aktører som mottar CO2-kompensasjon, og at man søkte å finne administrative løsninger som gjorde ordningen effektiv og praktikabel å gjennomføre for enkeltlandene. Endringene som følge av forhandlingene i EU var i stor grad sammenfallende med Norges posisjoner på disse områdene.
I etterkant av enigheten og vedtak av endelig regelverk vil dialogen med EU skje innenfor rammene av EØS-avtalen. Norge har hatt flere møter hvor CBAM har vært et tema, men det har ikke vært naturlig å bruke disse til å fremme norske posisjoner til det endelige regelverket, da dialogen om dette skjer sammen med våre EØS-EFTA partnere Island og Liechtenstein. Det har i den forbindelse blitt avholdt et første møte med EU for å drøfte forordningen.