Per Roar Bredvold (FrP) [11:37:08]: Jeg ønsker å stille følgende spørsmål til landbruks- og matministeren: «På tross av den nye landsbruksmeldingen har bare 6 pst. av norske bønder stor tro på økte inntekter i fremtiden. Dette viser at norsk landbrukspolitikk ikke fungerer, og at nye momenter må inn, slik Fremskrittspartiet ønsker.
Forstår statsråden den pessimisme som råder innenfor deler av næringen?»
Statsråd Lars Peder Brekk [11:37:33]: Representanten Bredvold viser til en undersøkelse gjort av Nationen i forbindelse med Stortingets behandling av melding om landbruks- og matpolitikken. 37 pst. svarer at de i stor eller noen grad har tiltro til at landbruksmeldingen bidrar til et inntektsløft for bonden. 30 pst. svarer at de i liten eller ingen grad har tiltro til et inntektsløft for bonden.
Jeg har møtt mange som er bekymret for inntektene i jordbruket. Til dem sier jeg at regjeringen tar de signalene på alvor. Derfor har den rød-grønne regjeringen hver eneste dag arbeidet systematisk med å forbedre inntektsmulighetene i næringen. Så langt har vi, ifølge Budsjettnemnda for jordbruket, gitt landbruket den samme inntektsutviklingen som andre grupper har hatt. Inntektsmulighetene har kommet som følge av økte målpriser, økt budsjettstøtte og økt jordbruksfradrag. Med virkning fra 2012 har vi forenklet og fjernet matproduksjonsavgiften, noe som også vil styrke konkurransekraften til næringsmiddelindustrien. Vi har også forbedret mulighetene til investeringer gjennom å øke avskrivingssatsene for husdyrbygg.
Det er det vi har levert. Inntektsmulighetene har økt med over 70 pst. siden den rød-grønne regjeringen overtok ansvaret for norsk matproduksjon, og vi lover nå å sikre utøverne i landbruket inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper. Regjeringen vil derfor videreutvikle inntekts- og velferdspolitikken i landbruket, med utgangspunkt i den landbrukspolitikken som er ført etter 2005.
Oppå denne politikken har vi lagt et ambisiøst mål om økt produksjon. I 2030 vil vi være seks millioner nordmenn. Derfor er det viktigste målet og budskapet i den nye landbruks- og matmeldingen at vi skal øke matproduksjonen i Norge, i takt med etterspørselen til en økende befolkning.
Til sammen viser dette regjeringens vilje til å styrke det norske landbruket. Jeg synes også det er et relativt freidig spørsmål fra representanten Bredvold. For hvilket inntektsløft er det så Fremskrittspartiet kan love den norske bonden? Det er lite eller ingenting. I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2012 fremmet Fremskrittspartiet forslag om å kutte i jordbruksavtalen med 7,5 mrd. kr på ett år. Det tilsvarer et kutt i jordbrukets vederlag til arbeid og egenkapital på 62 pst. Beregnet per årsverk på jordbrukets totalregnskap tilsvarer det en inntektsreduksjon på ca. 140 000 kr. Hvordan en slik politikk skal gi tiltro til økte inntekter i framtiden, er for meg uforståelig.
Per Roar Bredvold (FrP) [11:40:07]: Jeg takker statsråden for svaret. Det er en kjensgjerning at antall bønder har gått mye ned siden 2005. Antall gårder har gått ned. Antall dekar som det produseres mat på, har gått ned. Det eneste som har gått opp, er antall tomme gårdsbruk. Når man òg samtidig vet at det kun er 14 pst. av alle bønder som har dette som heltidsyrke – som har hele inntekten sin herfra – må dette vel vise at det ikke er den største optimismen blant landets bønder eller i næringen generelt. Hadde det vært det, vil jeg tro at det hadde blitt flere bønder. Jeg vil tro at det hadde blitt flere dekar som hadde blitt dyrket – og jeg tror at vi hadde hatt færre tomme gårdsbruk.
Så kan man si at Fremskrittspartiet har en annen politikk. Ja, vi har en annen politikk – en helt annen politikk. Det vi ønsker, er at den enkelte bonde skal få mer frihet. Vi skal redusere byråkratiet og få et regelverk som er helt annerledes. Vi vil f.eks. kutte ut makspriser – og masse sånne ting. Men det er statsråden som er statsråd – derfor spør jeg statsråden.
Statsråd Lars Peder Brekk [11:41:16]: Det er riktig at det har skjedd store endringer i norsk jordbruk i de siste 10, 20, 30 årene – endringer som vi også har sett i andre land – fordi vi har tatt i bruk ny teknologi, og vi har tatt i bruk nye arbeidsformer. Vi har på det viset også greid å opprettholde produksjonen med en lavere arbeidsinnsats. Det er i seg selv et godt eksempel på at vi greier å løse utfordringer med lavere arbeidsinnsats.
Samtidig har vi en ambisjon om å bedre inntektsmulighetene i jordbruket – også videre. Det har vi, som jeg sa i mitt forrige innlegg, jobbet med hele tiden så lenge vi har sittet i regjering, og det har vi sagt at vi også skal videreutvikle og ha fokus på framover. Et eksempel er at det er et ganske høyt investeringsnivå i jordbruket akkurat nå. Det har riktignok gått litt ned siden 2010, men det er et høyt nivå sammenlignet med nivået på begynnelsen av 2000-tallet. Det er mange ting som tyder på at det går bedre for norsk jordbruk.
Per Roar Bredvold (FrP) [11:42:21]: Jeg takker statsråden for nytt svar. Det er ingen tvil om at det norske landbruket er regulert og styrt fra det politiske systemet. Bestemmelsene er slik at hvis du f.eks. har en melkekvote på 400 000 liter og ønsker å øke den, er det mer eller mindre umulig. Når du ønsker å ta flere personer inn i en samdrift enn det som loven tillater i dag, er det ikke mulig. Når du ønsker å fradele deler av gården din, eller eventuelt selge hele gården, er det ikke kjøper og selger som blir enige om prisen – det er staten som bestemmer hva prisen skal være. Sånn kan jeg ramse opp.
Til det jeg sa tidligere, om at antall bønder, antall gårder, og antall dekar har gått ned, er mitt enkle spørsmål: Bekymrer det statsråden?
Statsråd Lars Peder Brekk [11:43:08]: Ja, det bekymrer meg at vi i enkelte bygder, i enkelte kommuner, har en veldig stor uttynning, slik at det blir få igjen som driver matproduksjon, og som kan være med på å gi mulighet for økt matproduksjon i framtiden – og opprettholde kulturlandskap, som også er en viktig målsetting med landbruksproduksjon.
Men jeg er overbevist om at den norske bonden, den norske matprodusenten, vil levere det vi ønsker. Vi jobber for å legge til rette for det gjennom de rammebetingelsene vi har, som er av både økonomisk art, lovgivingsmessig art og praktisk art. La meg understreke: I landbruks- og matmeldingen som nylig ble behandlet i Stortinget, legges det også opp til en modernisering av eiendomspolitikken. Vi skal gjøre det enklere å dele fra tomter, vi skal ha en mer aktiv delingslovgiving, vi skal stramme inn på odelslovgivingen – vi skal ha en innskrenking av odelskretsen – og vi skal ha en ny jordskiftelov. Vi må også ta med oss at slike ting vil påvirke utviklingsmulighetene i framtiden.